Det Norske Akademis Ordbok

kinn

kinn 
substantiv
BØYNINGet; kinnet, kinn eller kinner
UTTALE[çin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kinn (femininum); jf. tilsvarende dansk form kind (felleskjønn), av gammeldansk kin
BETYDNING OG BRUK
1 
en(hver) av ansiktets to kjøttfulle sideflater mellom øyehule, munn og øre hos mennesket, eller lignende kroppsdel hos visse dyr
EKSEMPLER
  • danse kinn mot kinn
  • stryke noen over kinnet
     | jf. stryke
SITATER
  • [Hjørdis] kaster buen til kinden og skyder
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 124)
  • da var hendes kinder hvide, og døden havde ædt sig ind i hendes bryst
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 40 1874)
  • nej, for røde kinder I har fået!
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 50 1879)
  • [de] klappede hinanden paa skulderen eller kinden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 213 1882)
  • [hun] kysser hende på kindet
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 47 1890)
  • da han kom til Longyear, var han i god stand med runde kinn – ikke lenge over nyttår var han mager og blek
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 130 1955)
  • fillet og tannløs og med innsunkne kinn fulle av grå skjeggstubber hilste han vennlig på meg
     (Thor Heyerdahl Aku-Aku 296 1957)
  • muttern hadde farge i kinnene, hun så godt ut
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
  • hu har rouge i kinna og alltid et lommespeil i veska
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
  • de danset stille, kinn mot kinn
     (Victoria Kielland Mine menn 185 2021)
  • kinnene hans er røde av kulde
     (Alexander Kielland Krag Litt redd, bare 9 2021)
  • kinnene brenner, og jeg blir irritert på meg selv
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 112 2021)
  • spontankysse henne på kinnet
     (Tina Åmodt Den andre moren 272 2023)
UTTRYKK
med hånd(en) under kinn
nå sjelden
 med hånden plassert støttende under haken (nær kinnet), ofte som uttrykk for grubling eller sorg
  • Solness (sidder med hånden under kind og stirrer på hende): Sig mig, frøken Wangel, hvad heder De? Til fornavn, mener jeg
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 78 1892)
  • med hånd under kinn, med øine som vender utover og blikk som ser innover
     (Samtiden 1932/281 Nini Roll Anker)
vende det annet kinn til
 | vende det andre kinnet til
 (etter Matt 5,39 om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til)
la være å ta igjen
  • den kristne religion [forekom Machiavelli å] ha fremelsket knæhønerne i verden, de som ved overlast bare vender det andet kind til
     (Hans E. Kinck Renæssansemennesker 168 1916)
  • intet folk har noensinne levd etter Bergprekenens bud om å vende det annet kinn til
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 119 1998)
  • jeg trur ikke du er typen som tilgir, som snur det andre kinnet til en tyster
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 34 2004)
2 
dialektalt
 en(hver) av de to loddrette sider av noe, særlig av dørkarm, dørstolpe som utgjør døråpningen