Det Norske Akademis Ordbok

kinn

kinn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kinnet, kinn eller kinner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kinnet
ubestemt form flertall
kinn eller kinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kinn (femininum); jf. tilsvarende dansk form kind (felleskjønn), av gammeldansk kin
BETYDNING OG BRUK
1 
en(hver) av ansiktets to kjøttfulle sideflater mellom øyehule, munn og øre hos mennesket, eller lignende kroppsdel hos visse dyr
EKSEMPLER
  • danse kinn mot kinn
  • stryke noen over kinnet
     | jf. stryke
SITATER
  • [Hjørdis] kaster buen til kinden og skyder
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 124)
  • da var hendes kinder hvide, og døden havde ædt sig ind i hendes bryst
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 40 1874)
  • nej, for røde kinder I har fået!
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 50 1879)
  • [de] klappede hinanden paa skulderen eller kinden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 213 1882)
  • [hun] kysser hende på kindet
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 47 1890)
  • da han kom til Longyear, var han i god stand med runde kinn – ikke lenge over nyttår var han mager og blek
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 130 1955)
  • fillet og tannløs og med innsunkne kinn fulle av grå skjeggstubber hilste han vennlig på meg
     (Thor Heyerdahl Aku-Aku 296 1957)
  • overført
     
    briskens haglrunde småbær, blå og med kors i kinn
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 170)
     | jf. brisk
  • muttern hadde farge i kinnene, hun så godt ut
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
  • hu har rouge i kinna og alltid et lommespeil i veska
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
  • de danset stille, kinn mot kinn
     (Victoria Kielland Mine menn 185 2021)
  • kinnene hans er røde av kulde
     (Alexander Kielland Krag Litt redd, bare 9 2021)
  • kinnene brenner, og jeg blir irritert på meg selv
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 112 2021)
  • tanten setter seg på huk ved siden av ham og gir ham et kyss på kinnet
     (Niels Fredrik Dahl Fars rygg 26 2023)
  • spontankysse henne på kinnet
     (Tina Åmodt Den andre moren 272 2023)
  • jeg kjenner rødmen brenne i kinnene
     (Taran L. Bjørnstad Uke 40 55 2023)
UTTRYKK
med hånd(en) under kinn
nå sjelden
 med hånden plassert støttende under haken (nær kinnet), ofte som uttrykk for grubling eller sorg
  • Solness (sidder med hånden under kind og stirrer på hende): Sig mig, frøken Wangel, hvad heder De? Til fornavn, mener jeg
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 78 1892)
  • med hånd under kinn, med øine som vender utover og blikk som ser innover
     (Samtiden 1932/281 Nini Roll Anker)
vende det annet kinn til
 | vende det andre kinnet til
 (etter Matt 5,39 om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til)
la være å ta igjen
  • den kristne religion [forekom Machiavelli å] ha fremelsket knæhønerne i verden, de som ved overlast bare vender det andet kind til
     (Hans E. Kinck Renæssansemennesker 168 1916)
  • jf.
     
    med hue under armen og armen i bind vender jeg livet det annet kinn
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 147)
     | fra visen «Se alltid lyst på livet»
  • intet folk har noensinne levd etter Bergprekenens bud om å vende det annet kinn til
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 119 1998)
  • jeg trur ikke du er typen som tilgir, som snur det andre kinnet til en tyster
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 34 2004)
2 
dialektalt
 en(hver) av de to loddrette sider av noe, særlig av dørkarm, dørstolpe som utgjør døråpningen