Det Norske Akademis Ordbok

endevende

endevende 
verb
BØYNINGendevendte, endevendt, endevending
ETYMOLOGI
første ledd ende, annet ledd vende
BETYDNING OG BRUK
1 
vende opp ned på
; snu og vende frem og tilbake (under leting)
SITATER
  • [vi nygifte var] ivrige for at faa alt ordnet netop efter vor smag, flyttende, endevendende alt [i boligen]
     (Vilhelm Krag Den glade løitnant 112 1896)
  • kommodeskuffer, kjøkkenskuffer, nattbordskuffer ble endevendt
     (Knut Faldbakken Bad boy 166 1988)
  • soldatene ransaket hele taterfølget, endevendte reisetasker og sekker
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd 150 1991)
2 
overført
 forandre fullstendig
; snu opp ned på
SITATER
  • ja, en løgn kan endevendes
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 11)
  • [det kunne ikke bare] være tilfeldigheter som hadde endevendt tilværelsen hans i løpet av et par dager
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru 115 1999)
  • saligprisningene forkynte en endevending av rådende sosial og hierarkisk orden: De som sørger skal bli lykkelige, de ydmyke skal arve jorden og den sanne rikdom finnes i himmelen
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 164 2012)
     | jf. saligprisning
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
endevendt
 forstyrret
; fortumlet
SITAT
  • [stakkars Eleseus, han er] saa endevendt
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 208 1917)
3 
overført
 analysere og diskutere svært grundig
SITATER
  • hver detalj i ens liv var blitt endevendt
     (Finn Carling Oppdrag LBK 1991)
  • alle hindringer var utpenslet og alle alternativer endevendt
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)