Det Norske Akademis Ordbok

endevende

endevende 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLendevendte, endevendt, endevending
preteritum
endevendte
perfektum partisipp
endevendt
verbalsubstantiv
endevending
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ende, annet ledd vende
BETYDNING OG BRUK
1 
vende opp ned på
; snu og vende frem og tilbake (under leting)
SITATER
  • [vi nygifte var] ivrige for at faa alt ordnet netop efter vor smag, flyttende, endevendende alt [i boligen]
     (Vilhelm Krag Den glade løitnant 112 1896)
  • kommodeskuffer, kjøkkenskuffer, nattbordskuffer ble endevendt
     (Knut Faldbakken Bad boy 166 1988)
  • soldatene ransaket hele taterfølget, endevendte reisetasker og sekker
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd 150 1991)
2 
overført
 forandre fullstendig
; snu opp ned på
SITATER
  • ja, en løgn kan endevendes
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 11)
  • [det kunne ikke bare] være tilfeldigheter som hadde endevendt tilværelsen hans i løpet av et par dager
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru 115 1999)
  • saligprisningene forkynte en endevending av rådende sosial og hierarkisk orden: De som sørger skal bli lykkelige, de ydmyke skal arve jorden og den sanne rikdom finnes i himmelen
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 164 2012)
     | jf. saligprisning
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
endevendt
 forstyrret
; fortumlet
SITAT
  • [stakkars Eleseus, han er] saa endevendt
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 208 1917)
3 
overført
 analysere og diskutere svært grundig
SITATER
  • hver detalj i ens liv var blitt endevendt
     (Finn Carling Oppdrag LBK 1991)
  • alle hindringer var utpenslet og alle alternativer endevendt
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)