Det Norske Akademis Ordbok

vækker

40 treff

  • pilskur

    substantiv pilregn ...
  • verdenssikker

    adjektiv selvsikker ...
  • snakken

    substantiv snakking ...
  • automobilist

    substantiv person som kjører bil (som sport) jf. bilkjører og bilist ...
  • brannpil

    substantiv jernpil forsynt med brennbare stoffer, skutt ut for å fremkalle brann jf. brannbombe ...
  • vekker

    substantiv person, apparat eller gjenstand som vekker (særlig ringemekanisme i vekkerur), person eller vesen som vekker til liv, opp (av dvale, død e.l.), person (eller hendelse, op...
  • hvorimot

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon mens derimot ...
  • mishåp

    substantiv håpløshet ...
  • viljekraftig

    adjektiv viljesterk jf. kraftig ...
  • jammerlighet

    substantiv det å være jammerlig, jammerlig, bedrøvelig, ynkelig ting eller person ...
  • livsvæske

    substantiv væske som rommer livskraft jf. blod ...
  • sammenhold

    substantiv samhold ...
  • ubehag

    substantiv følelse av ulyst, irritasjon, motvilje e.l. ...
  • velanstendighet

    substantiv god tone ...
  • kvinns

    substantiv kvinner ...
  • kvide

    substantiv sorg ...
  • morskap

    substantiv underholdning ...
  • vårdag

    substantiv (mild, solfylt) dag om våren, 17. mai (som dagen da en ny tid begynte for Norge) ...
  • roastbiff

    substantiv ikke gjennomstekt, halvrå oksestek (servert i tynne skiver) ...
  • åndepust

    substantiv åndedrag, pust, vind som minner om åndepust ...
  • europeer

    substantiv person fra Europa, innbygger av Europa (utenom Norge), person som i sin tankegang er preget av (vest)europeisk kultur og av et friere livssyn, jf. kosmopolitt, person som er tilhen...
  • koturne

    substantiv snørestøvel av lær med svært tykk korksåle, brukt av tragedieskuespillere i oldtiden ...
  • parlando

    substantiv ustrukturert, småpratende talestil, syngemåte som kan minne om alminnelig tale ...
  • bakside

    substantiv side som vender (eller er beregnet på å vende) bakover, noe som er motsatt (av noe annet) til forskjell fra forside, fremside, den ufordelaktige siden av noe, ulempe ...
  • vekke

    verb få (noen) til å våkne, bringe, kalle til liv, livsvirksomhet (noen eller noe som har vært (som) i søvn, dvale eller død), få til å ut...
  • lit

    substantiv det å stole, lite på noe jf. tillit ...
  • skandale

    substantiv hendelse eller handling som vekker anstøt eller pinlig oppsikt ...
  • sfære

    substantiv gjennomsiktig kule, konsentrisk lag som et himmellegeme er festet til under sin rotasjon om Jorden, krets, region som et himmellegeme beveger seg i, jf. himmel, (naturlig avgrenset)...
  • oppmerksomhet

    substantiv det å være oppmerksom, det å ha sanser og oppfattelsesevne rettet mot én bestemt ting (det å vise) interesse og omsorg for noengave gitt som tegn p&arin...
  • urt

    substantiv plante med grønn, ikke vedaktig stengel som visner om høsten, til forskjell fra busk, tre, plante brukt til mat, krydder, nytelsesmiddel eller legemiddel(del av) plante...
  • trompet

    substantiv messingblåseinstrument i det høyere toneleie (med skarpere klang enn kornettens pga. sylindrisk, smalere og lengre rør), lyd av trompet, musiker som spiller trompe...
  • erindring

    substantiv det å minne om, jf. erindre, det å huske, minnes, evne som består i å bevare eller fremkalle tidligere inntrykk og opplevelser det som erindres, skildring av ...
  • blid

    adjektiv lys, tiltalende, lys og varm, gunstig glad motsatt sint, gretten, sur ...
  • moro

    substantiv fornøyelse, munterhet tilstelning, sammenkomst e.l. til adspredelse, underholdning jf. dansemoro, julemoro ...
  • vid

    adjektiv som er (forholdsvis) bred fra den ene siden til den andre og derfor lett å komme inn i eller gjennom, som er så stor at det faller eller sitter (altfor) fritt og lø...
  • fjern

    adjektiv som ligger langt borte, sted langt borte, som kommer langt borte fra, som ligger langt tilbake eller langt fremme, langt ute i slekt, bekjentskapskrets, som har uklar, svak forbindels...
  • kle

    verb gi, ta klær på, ta på seg klær, antrukket forsyne, holde med (de nødvendige) klær, overtrekke, dekke med kledning, dvs. dekkende lag av klede, t&...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt