Det Norske Akademis Ordbok

erindring

erindring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; erindringen, erindringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
erindringen
ubestemt form flertall
erindringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æri´ndriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til erindre, avledet med suffikset -ing; jf. tysk Erinnerung
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
nå sjelden
 det å minne om
; få til å huske
2 
det å huske, minnes
2.1 
evne som består i å bevare eller fremkalle tidligere inntrykk og opplevelser
; hukommelse
3 
det som erindres
; bilde av, forestilling om noe tidligere opplevd som lever eller dukker opp i bevisstheten
3.1 
i flertall
 skildring av noe tidligere opplevd
; memoarer
; (livs)minner
4 
ting, gave som tjener til å minne noe(n)
; minne(gave)
1 
nå sjelden
 det å minne om
; få til å huske
 | jf. erindre
SITAT
  • imorgen skal De tale offentlig til min mands erindring
     (Henrik Ibsen Gengangere 59 1881)
2 
det å huske, minnes
SITAT
  • kanskje er det slik at den etterpåkloke erindringen gir et sannere bilde av det vi opplevde enn da vi sto midt i begivenhetene
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
2.1 
evne som består i å bevare eller fremkalle tidligere inntrykk og opplevelser
; hukommelse
 | jf. erindre
EKSEMPLER
  • bringe i erindring
  • fremkalle i erindringen
  • det var helt ute av min erindring
  • jeg har opplevelsen i frisk erindring
SITATER
  • jeg vil først ruske op i Deres erindring, frue
     (Henrik Ibsen Gengangere 54 1881)
  • i erindringen reproduceres tidligere oplevelser i forestillinger
     (Harald K. Schjelderup Psykologi 215 1927)
3 
det som erindres
; bilde av, forestilling om noe tidligere opplevd som lever eller dukker opp i bevisstheten
 | jf. minne
SITATER
  • udsigten over erindringens land
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 254)
  • blotte forestillinger er … endnu ikke erindringer; erindringer blir de først gjennom bevisstheten om at jeg tidligere har oplevet det jeg nu forestiller mig eller tænker paa
     (Harald K. Schjelderup Psykologi 215 1927)
  • blide erindringer vækker det fra fjerne, svundne tider
     (Bernt Lie Mot Overmagt 175 1907)
  • har De ikke bevaret en eneste kjær, manende erindring fra den tid?
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 145)
  • Prousts opfatning av kunstens vesen, av erkjennelsen, erindringen, personligheten, tiden og livskraften
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 192 1928)
  • boken vekker til live fjerne erindringer fra den gangen det eksisterte «et åndsliv»
     (aftenposten.no 04.11.2011)
  • kjærligheten [er] drevet av erindringen om en urtidlig fullstendighet
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 18 1986)
  • en erindring om en pinlig misforståelse
     (Dag Solstad T. Singer 5 1999)
  • jo flere tråder av erindring som forbinder deg, desto bedre integrert er du i din omverden
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 100 2022)
  • et … stemningsmaleri måtte nødvendigvis bygge på erindringen, ikke på direkte observasjon
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 116 2023)
3.1 
i flertall
 
erindringer
 skildring av noe tidligere opplevd
; memoarer
; (livs)minner
 | jf. erindre
EKSEMPEL
  • forfatteren utgav sine erindringer rett før han døde
SITAT
  • [hun] dyrket musikk og skrev sine erindringer
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
4 
ting, gave som tjener til å minne noe(n)
; minne(gave)
SITAT
  • mange damer bar medaljoner, som indeholdt en eller anden erindring om ham, for eksempel blomster, som hans fod havde traadt paa, eller haar af hans ridehest
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 49 1917)