Det Norske Akademis Ordbok

sfære

sfære 
substantiv
BØYNINGen; sfæren, sfærer
UTTALE[svæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin sphaera 'ball; kule; klode; sfære', fra gresk sphaira 'kule; ball; klode; sfære'; jf. fransk sphère, tysk Sphäre
BETYDNING OG BRUK
1 
ifølge antikk og middelalderlig verdensoppfatning
 gjennomsiktig kule, konsentrisk lag som et himmellegeme er festet til under sin rotasjon om Jorden
EKSEMPEL
  • de syv himmelske sfærer
2 
krets, region som et himmellegeme beveger seg i
 | jf. himmel
UTTRYKK
sfærenes musikk/harmoni/sang
vakre toner som ifølge eldre forestillinger var frembrakt av himmellegemenes bevegelser, men som ikke var hørbare for mennesker
  • ei sphærers sang vækker os
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 39)
  • [astronomen] Camille Flammarion … lyttet med sitt fine øre til «sfærenes musikk»
     (A-magasinet 28.11.1931/13)
3 
overført
 (naturlig avgrenset) område
; lag, region i himmelrommet, verdensrommet
SITAT
  • det toner, svinger gjennem alle lysets sfærer
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 20 1919)
4 
overført
 område, nivå hvor noe(n) befinner seg, hører hjemme, har betydning
 | jf. region
SITATER
  • ting, som laa … over det materielle livs sædvanlige sfære
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 80 1858)
  • hans plads og sphære blir jo aldrig inden vor kreds
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 206 1886)
  • [en] aabenbaring fra en høiere sfære
     (Nationen 1933/68/4/1)
  • Moskva regnet land som Norge og Danmark til den britiske sfæren
     (Jakob Sverdrup Inn i storpolitikken 106 1996)
  • inndelingen i en offentlig og en privat sfære fikk store konsekvenser for arbeidsdelingen mellom kjønnene
     (Kristin Johansen Hvis kvinner ville være kvinner 58 1998)
  • språket lever i sfærer av menneskelig interaksjon
     (Hallvard J. Fossheim Dialog 61 2022)
4.1 
fagområde
; interesseområde
; kompetanseområde
EKSEMPEL
  • matematikk lå helt utenfor hans sfære