Det Norske Akademis Ordbok

skandale

skandale 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skandalen, skandaler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skandalen
ubestemt form flertall
skandaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skanda:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk scandale, via latin scandalum 'noe som vekker anstøt', fra gresk skandalon, grunnbetydning 'snare, felle'
BETYDNING OG BRUK
hendelse eller handling som vekker anstøt eller pinlig oppsikt
EKSEMPEL
  • gjøre skandale
SITATER
  • De har havt skandaler med Deres egne tjenestepiger
     (Henrik Ibsen De unges forbund 123 1874)
  • [de kom] for sent til bordet, hvilket var skandale nok
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 172 1900)
  • jeg vil død og pine ikke op i nogen skandale
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 222)
  • hverken damen eller hendes skandaler interesserer mig
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 106 1923)
  • hverken enkeltmenn eller institusjoner legger to pinner i kors for å få denne sak løst. Det er en skandale
     (Nationen 1938/34/3/1)
  • med svekket betydning
     
    sommer’n var en skandale med sludd og nordavind
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 147)
     | fra visen «Se alltid lyst på livet»
  • han knuste ikke glasset, veltet ikke en stol, laget altså slett ikke skandale
     (Nils Johan Ringdal Lystens død 62 1991)
  • Christian Frederik tok med seg amtmannen da han gikk på besøk til henne, for å unngå sladder og skandaler
     (Lars Roar Langslet Christian Frederik II 10 1999)
UTTRYKK
der har vi skandalen!
nå sjelden, sagt når det inntreffer et uhell eller noe ubehagelig som var ventet eller forutsagt
vekke skandale
vekke anstøt, pinlig oppsikt
  • du vækker jo skandale
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 418)
  • [romanen] vakte skandale i Sverige da den kom ut i 1992
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • han hadde vakt skandale, fått alles øyne på seg
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 163 2023)