Det Norske Akademis Ordbok

europeer

europeer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; europeeren, europeere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
europeeren
ubestemt form flertall
europeere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æurope:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Europa med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Europa
SITATER
  • en europæer vækker naturligvis opmærksomhed, når han viser sig her [i Egypt]
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 292)
  • vi var fem européere ombord
     (Jens Bjørneboe Haiene 53 1974)
  • reisene til Diaz, Columbus, Vespucci og Magellan forandret verdenskartet totalt og revolusjonerte europeernes verdensbilde
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 16 2013)
innbygger av Europa (utenom Norge)
SITAT
  • europeere vet for lite om Norge
     (Aftenposten 09.03.1990/25/3)
litterært
 person som i sin tankegang er preget av (vest)europeisk kultur og av et friere livssyn
 | jf. kosmopolitt
SITAT
  • han [Ivan Turgenjev] blev europæer, franskmand mindst lige meget som russer
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 287)
person som er tilhenger av europeisk samarbeid (og integrasjon)
SITATER
  • våre fremste «europeere» fremholder at vi må vise større europeisk vilje
     (Gunnar Garbo I brennpunktet 94 1969)
  • de danske sosialdemokraters «europeer» Per Hækkerup
     (Arbeiderbladet 1971/40/5/1)
bil fabrikkert i Europa
 | til forskjell fra amerikaner, japaner