Det Norske Akademis Ordbok

kvinns

kvinns 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kvinnsen, kvinns
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvinnsen
ubestemt form flertall
kvinns
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvins]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk kvinns, forkortet form av kvinnsperson, med s oppfattet som flertallsendelse etter mønster av bl.a. engelsk
BETYDNING OG BRUK
muntlig, kollektivt eller i flertall
 kvinner
; kvinnfolk
SITATER
  • [Ernst Rolfs viser] vækker stormende jubel, enten han … uttaler sig om de hundretusen «kvins», som er hans likør, eller han i norske ord boltrer sig i våre aller intimeste hjemlige forhold
     (Oplandenes Avis 26.02.1914/1/6)
     | sitat fra Verdens Gang
  • man kan vel ikke kalle sånn en by [som Oslo] for provins, hvor det fins sånne europeiske kvins
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 33 1946)
     | i revyvise fra 1928
  • kvins må skaffes for svingende, sier Daffen
     (Peter Bendow Med egen inngang 120 1933)
  • verdens dårligste film, men verdens kuleste kvinns
     (filmmagasinet.no 19.12.2014)
  • en bok [av NN], dronningen av hjerte/smerte og møter mellom spretne kvinns og høye, mystiske menn
     (Stavanger Aftenblad 20.08.2020/5)