Det Norske Akademis Ordbok

"våget å"

35 treff

  • femtiårsdag

    substantiv dag da noen (eller noe) er, fyller femti år ...
  • covre

    verb lage en coverversjon av (en låt), fremføre eller spille inn låtene til (en annen artist) ...
  • kirkemakt

    substantiv kirken som mektig, innflytelsesrik samfunnsaktør, institusjon ...
  • bondehøvding

    substantiv høvding for bøndene eller en gruppe bønder, jf. bondefører, leder for bondeorganisasjon ...
  • kartager

    substantiv (fønikisk) innbygger av oldtidsbyen Kartago i Nord-Afrika ...
  • kontrastøt

    substantiv støt som svar på et angrep, (hurtig) motangrep ...
  • avskjedsforelesning

    substantiv forelesning holdt av vitenskapelig ansatt ved universitet eller høyskole ved fratredelse jf. tiltredelsesforelesning ...
  • fryktkultur

    substantiv kultur (i et bestemt miljø, for eksempel en arbeidsplass) som er preget av frykt for represalier hvis man ytrer seg mot det som er gjeldende holdninger ...
  • galehuslem

    substantiv pasient på psykiatrisk sykehus, jf. galehus, sinnsforvirret person ...
  • forhenværende

    adjektiv som tidligere har innehatt en stilling, rolle e.l. til forskjell fra nåværende ...
  • hanseat

    substantiv person, kjøpmann fra en hansaby ...
  • føniker

    substantiv person fra det gamle Fønikia (kysten av Syria) ...
  • ensporet

    adjektiv enkeltsporet, ensidig ...
  • teknologisk

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med teknologi, dvs. (læren om) systemer av tekniske metoder og hjelpemidler (utviklet på grunnlag av vitenskapelig innsikt) ...
  • geråde

    verb komme, havne (i en bestemt tilstand) ...
  • journal

    substantiv dagbok, hjelpebok i bokholderi hvor postene fra kassabok og memorial føres inn hver måned og sammendras under de respektive konti, skipsjournal, jf. loggbok, pasientjo...
  • mukke

    verb vise sitt mishag ved misfornøyd mumling ...
  • tilnærme

    verb bringe nærmere, bevege seg, komme nærmere, nær, se på som nærmer seg, approksimativ, nærmest ...
  • bannlyse

    verb utelukke fra samfunnet og vie til Gud, særlig for tilintetgjørelse, jf. bann, lyse i bann, forby strengt ...
  • fyrste

    substantiv førstemann, (tittel for) hersker, statsoverhode i en monarkisk stat, (tittel for) mannlig medlem av et regjerende (konge)hus eller et lands høyadel hersker over et (ten...
  • forsone

    verb utsone, formilde, forlike, forlike seg bringe overensstemmelse mellom uoverensstemmelser, motsigelser ...
  • katolsk

    adjektiv alminnelig, som gjelder, hører til, er typisk for Den katolske kirke, katolikker eller katolisismenunert til forskjell fra evangelisk-luthersk, reformert ...
  • kritikk

    substantiv (det å gi noe(n)) nedsettende omtale, vurdering av den kunstneriske verdi av et kunstverk, en kunstnerisk prestasjon, fellesbetegnelse for kritikere i (et visst miljø, e...
  • handle

    verb handle medvære virksom, aktiv, oppføre seg jf. handlekraftig, handle om, det handler omkjøpslå, drive handelsvirksomhet, kjøp og salg av varer (som...
  • paradis

    substantiv Edens hage, særlig til forskjell fra helvete, oppholdssted som inngir lykke og harmoni, jf. barndomsparadis, forhall eller atrium i (vestenden av) kirkebygg, øverste p...
  • røyke

    verb utsette for, behandle med røyk for å rense, avverge smitte, bevare matvarer e.l. (i eldre tid også for å fordrive trolldom), få til å ryke, suge...
  • bringe

    verb føre, ha med seg (til mottager, bestemmelsessted e.l.), innbringe føre, drive, hitføre ...
  • helt

    adverb uten tilsetning av annet stoff eller materiale, fullt ut, ofte svarende til like, helt gjennom, helt ut ...
  • møte

    verb bevege seg mot (og passere) noen eller noe som beveger seg i motsatt retning, støte sammen med treffe på, bli kjent med treffe, komme sammen med (på avtalt sted og ...
  • sannhet

    substantiv det å være sann, i overensstemmelse med virkeligheten, noe som er sant (især brukt om det som faktisk er sant, i motsetning til det som bare tilsynelatende er det),...
  • våge

    verb sette frem, bruke (særlig beløp, verdi) som innsats i veddemål, spill e.l., hevde som sikkert (at noe forholder seg på en bestemt måte) utsette (noe) fo...
  • sterk

    adjektiv som har eller viser store fysiske krefter, som har stor kraft, god funksjon, som har stor (militær) makt, styrke, tallrik, som har stor drivkraft jf. muskelsterk, som er av fast...
  • munn

    substantiv åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn, munnhule, person som trenger mat, munnen som taleorgan jf. kjeft, det av føde, drikke som man tar til seg i &ea...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt