kartager
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kartageren, kartagere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kartageren
ubestemt form flertall
kartagere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karta:´gər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Kartago med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
(fønikisk) innbygger av oldtidsbyen Kartago i Nord-Afrika
; puner
SITATER
-
[i slaget ved Cannae] nedkjempet kartagerne … en dobbelt så stor romersk styrke(Arne Danielsen Mesteren 99 2010)
-
det er mulig at fønikerne eller karthagerne en sjelden gang hadde klart å forsere kappet, men de siste to tusen årene hadde ingen europeiske sjøfolk våget å passere den beryktede havstrekningen(Erika Fatland Sjøfareren 43 2024)