Det Norske Akademis Ordbok

kartager

kartager 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kartageren, kartagere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kartageren
ubestemt form flertall
kartagere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karta:´gər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Kartago med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
(fønikisk) innbygger av oldtidsbyen Kartago i Nord-Afrika
; puner
SITAT
  • [i slaget ved Cannae] nedkjempet kartagerne … en dobbelt så stor romersk styrke
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)