Det Norske Akademis Ordbok

bannlyse

bannlyse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbannlysning
verbalsubstantiv
bannlysning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av bann og lyse (verb)
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie, bibelspråk
 utelukke fra samfunnet og vie til Gud, særlig for tilintetgjørelse
; vie til Gud og unndra menneskelig bruk
 | jf. bann
SITAT
  • når en mann vier noe av alt det han eier, til Herren som bannlyst gods, enten det er folk eller fe eller odelsjord, da må det ikke selges eller innløses. Alt som er bannlyst, er høyhellig og hører Herren til. Et menneske som er bannlyst, kan ikke innløses. Det skal dø
     (3 Mos 27,28–29; 1930: 3 Mos 27,29: intet menneske som lyses i bann, skal løses; han skal late livet)
kirkehistorie, særlig om eldre forhold
SITAT
  • [paven] bannlyste … selv de biskoper som våget å vigsle en bannsatt konge
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 1 289 1996)
UTTRYKK
bli bannlyst fra
nå især overført
 bli utestengt fra
; bli bortvist fra
  • treneren ble bannlyst fra benken etter å ha kjeftet på dommeren
  • samisk språk [ble] bannlyst … fra skolestuene
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 122 1999)
  • da modernismen brøt igjennom [ble] portrettkunsten … nærmest bannlyst fra arenaen for seriøs kunstutfoldelse
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
overført, især i perfektum partisipp
 forby strengt
SITATER
  • i hendes båd kunde han blæse fløjte, som var blevet banlyst hjemme
  • klatring på stiger var egentlig bannlyst når Sverre følte seg som i dag
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 66 1997)
  • [det er] ikke lov å ha med seg noe elektronisk i det hele tatt, det er bannlyst
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)