røyke
substantiv
BØYNINGet; røyket, røyker 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
røyket
ubestemt form flertall
røyker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røy`kə]
ETYMOLOGI
til røyk
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
ild gjort opp for å bre røyk (til vern mot mygg eller
til å verne vekster på rot mot frost)
| jf. rauk
SITATER
-
[jeg så] at der henne paa kotrøen allerede var antændt «røke»
-
[bøndene skulle] lage «røiker» for det tilfælde at frosten skulde komme til at true kornets modning(Morgenbladet 1928/264/2/6)