Det Norske Akademis Ordbok

"med horn"

45 treff

  • hornbue

    substantiv skytebue beslått med horn ...
  • halvmåneantilope

    substantiv klovdyr i oksefamilien med horn som krummer seg slik at de ligner en halvmåne vitenskapelig navn Damaliscus lunatus ...
  • oksefamilien

    substantiv familie av drøvtyggere med horn dannet av en ugrenet bentapp omsluttet av et tykt hornlag vitenskapelig navn Bovidae ...
  • lyreantilope

    substantiv antilope i slekten lyreantiloper, slekt i oksefamilien av afrikanske antiloper med horn som danner en lyre vitenskapelig navn Damaliscus ...
  • stutaktig

    adjektiv stutete ...
  • villokse

    substantiv forvillet okse ...
  • hornsignal

    substantiv signal gitt med horn ...
  • tannråte

    substantiv karies ...
  • gargouille

    substantiv avløpsrenne fra tak (særlig på middelalderkirker) i form av et fabeldyr ...
  • apostelskjegg

    substantiv langt skjegg jf. profetskjegg ...
  • ploghest

    substantiv hest som brukes ved pløying ...
  • miledyp

    adjektiv (én eller især) mange mil dyp jf. milelang ...
  • sjøpølse

    substantiv pigghud i klassen sjøpølser, klasse av pigghuder med pølseformet kropp uten fast skjelett vitenskapelig navn Holothuroidea ...
  • tyvefingre

    substantiv fingre som lett og ubemerket kan stjele ...
  • tolerere

    verb finne seg i ...
  • hjørning

    substantiv biskop med kløvet bispelue (mitra), sammenlignet med en person med horn ...
  • staurhyrning

    substantiv spekkhugger ...
  • salvarsan

    substantiv eldre, arsenholdig legemiddel, injisert i kroppen mot syfilis ...
  • streikevakt

    substantiv (person som står) vakt utenfor arbeidsplass med oppgave å holde streikebrytere borte ...
  • lytefri

    adjektiv som er uten lyte ...
  • sjømannsstand

    substantiv stand av sjømenn ...
  • trollsvekk

    substantiv forhekselse kastet på en av vette jf. trolldom ...
  • bukkeben

    substantiv en bukks ben, ben som minner om en bukks benben (hos hest) som på grunn av slapphet i baksenen ikke er stramt i leddet, men bukker fremover med krumme forknær ...
  • knert

    substantiv noe som er lite i sitt slag, (liten) tettvokst person (især gutt), (liten) dram(liten) væskemengde ...
  • sjalusi

    substantiv det å være sjalu ...
  • elegi

    substantiv gresk eller romersk (sørge)dikt fra antikken i elegisk versemål, lyrisk dikt eller komposisjon av lengselsfull, vemodig klagende karakter jf. elegisk distikon og elegisk ...
  • nødvendigvis

    adverb med nødvendighet ...
  • revelje

    substantiv morgensignal, ordre til militæravdeling, mannskap om å stå opp (tidligere gitt med horn eller trompet, nå oftest gjennom høyttalere), jf. rosignal, tap...
  • skeive

    verb gjøre eller holde skjev, tumle til siden, se på skrå ...
  • sanseløs

    adjektiv bevisstløs, som er fra sans og samling, ustyrlig ...
  • tilsvarende

    adjektiv som har sitt motstykke i noe nettopp nevnt eller underforstått, av samme grad som det foran nevnte ...
  • krus

    substantiv drikkekar med hank på den ene siden (og tradisjonelt ofte med lokk), (lite) beger av papp eller plast, med eller uten hank, innhold(et) av et krus jf. ølkrus, stent&oslas...
  • rangel

    substantiv det å rangle, jf. natterangel, det å rangle, gå på fylla ...
  • realisme

    substantiv lære som går ut på at kun allmennbegrepene har selvstendig eksistens (og at enkelttingene bare eksisterer i kraft av dem), lære som går ut på at de...
  • horn

    substantiv fremspringende, hard utvekst på hodet hos visse pattedyr, især hovdyr, utvekst i pannen på vesen som tenkes å opptre halvt i menneskeskikkelse, halvt i dyreski...
  • russ

    substantiv avgangselev ved gymnas (rødruss) eller handelsgymnas (blåruss), student i sitt første år etter examen artium avgangselev ved videregående skole, is&ael...
  • sammenligning

    substantiv det å sammenligne(s), det å sammenligne(s) med noe annet det å sammenligne(s), med tanke på et likhetsforholdordforbindelse, setning, talefigur hvor to (eller ...
  • rekruttere

    verb tilføre (forsvar) rekrutter, soldater, skaffe (noe) ny tilvekst eller tilgang til, verve (rekrutter) til forsvaret, militæret, få (noen) til å tilslutte seg...
  • smitte

    verb farge av, behandle garn med smitte gjøre syk ved (direkte eller indirekte) overføring av smittestoff, overføres, påvirkepåvirke (noen) ved sitt ekse...
  • kjøl

    substantiv konstruksjonsdel langs midtlinjen av et fartøys bunn (som på seilfartøy gir vektstabilitet), skip jf. stangkjøl, platekjøl, senkekjøl, il, la...
  • pung

    substantiv liten lomme-, pose- eller veskeformet gjenstand brukt til å oppbevare kontanter e.l. i, økonomiske midler liten pose av lær eller tøy til å oppbevare t...
  • skitt

    substantiv ekskrementklump, ussel, ynkelig, sjofel person jf. møkk og sammensetninger som fugleskitt, smuss, jf. møkk, noe usselt, verdiløst eller tomt, innholdsløst...
  • djevel

    substantiv personifikasjon av det onde, i kristen og jødisk tro motstykket til gud, ond (uren) ånd som prøver å skade mennesker, og som kan ta bolig i dem, plutselig l...
  • verre

    adjektiv mer utilfredsstillende, dårligere (med tanke på sykdom eller ugunstig utvikling av sykdom), moralsk mer forkastelig, mer skremmende, forferdelig, uhyggelig, mer ondska...
  • vakt

    substantiv det å holde utkikk, passe på, være oppmerksom for å kunne hindre noe, beskytte, gripe inn, gjøre anskrik e.l., våking over en død fø...

Viser treff 1 til 45 av 45 totalt