Det Norske Akademis Ordbok

elegi

elegi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; elegien, elegier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elegien
ubestemt form flertall
elegier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elegi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin elegia, fra gresk elegeia
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap, metrikk
 gresk eller romersk (sørge)dikt fra antikken i elegisk versemål
 | jf. elegisk distikon og elegisk versemål
SITATER
1.1 
litteraturvitenskap, musikk
 lyrisk dikt eller komposisjon av lengselsfull, vemodig klagende karakter
SITATER
  • i hodet mitt svirret brokker til en elegi for spottefugler
     (Elin Brodin Den europeiske Dødebok 95 1992)
  • balladene om samfunnets ofre blir elegier over bekjente som går til helvete
     (Håvard Rem Bob Dylan 95 1999)
  • jf. tittel på diktsamling
     
    Elegi for Dagny Juel
     (M.B. Koksvik 1997)
2 
overført
 klage(sang)
; veklage
EKSEMPEL
  • den eldre generasjons elegier over forfallet i tiden
SITATER
  • råskapen er parret med drømmerier og den sarteste elegi
     (Aksel Sandemose Vi pynter oss med horn 5 1936)
  • elegi for en lesesal [etter at litteraturvitenskap ble fratatt den ene lesesalen ved sentralisering]
     (studvest.no 14.09.2005)