hjørning
substantiv
BØYNINGen; hjørningen, hjørninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hjørningen
ubestemt form flertall
hjørninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet, arkaiserende, nedsettende
biskop med kløvet bispelue (mitra), sammenlignet med en person med horn
SITAT
-
jeg synes, du og den hjørning, som I kalde biskop, ere nu ei mere saa dristige, som I vare igaar, fordi nu er vor gud Asa-Thor her tilstede| gjengivelse av replikk fra Dale-Gudbrand til kong Olav den hellige