Det Norske Akademis Ordbok

sjalusi

Likt stavede oppslagsord
sjalusi 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjalusien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjalusien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃalusi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk jalousie, avledet av jaloux 'sjalu'; se sjalu
BETYDNING OG BRUK
det å være sjalu
; skinnsyke (særlig i kjærlighet)
EKSEMPLER
  • plages av sjalusi
  • lide sjalusiens kvaler
SITATER
  • harmen er grusom, vreden er en flom, men hvem kan stå seg mot sjalusi?
     (Ordspr 27,4)
  • nå ser han på det fortrukne fjeset sitt i sjalusiens bulkete speiler
     (Aksel Sandemose Vi pynter oss med horn 156 1936)
  • hun blev snarere brydd av hans heftighet og redd for hans ubeherskede sjalusi
     (Bokken Lasson Livet og lykken 186 1940)
  • [han prøvde] å gå av seg raseri og sjalusi i skiløypa
     (Ola Bauer Hestehodetåken 167 1992)
  • hun var litt sjalu, en dempet, men upassende sjalusi
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 104 1997)
  • jeg kjenner en eller annen dårlig følelse, kanskje sjalusi
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 17 2000)