Det Norske Akademis Ordbok

gargouille

gargouille 
substantiv
BØYNINGen; gargouillen, gargouiller
UTTALE[gargu´j:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gargouille
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, særlig på middelalderkirker
 avløpsrenne fra tak i form av et fabeldyr
SITAT
  • demoniske gargouiller med horn og flaggermusvinger kaster lystne blikk ned fra katedraltak, og det finnes smådjevler og satiriske, groteske figurer inne i selve kirken
     (Aftenposten 21.02.1992/35)