gargouille
substantiv
BØYNINGen; gargouillen, gargouiller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gargouillen
ubestemt form flertall
gargouiller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gargu´j:]
ETYMOLOGI
fra fransk gargouille
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, særlig på middelalderkirker
avløpsrenne fra tak i form av et fabeldyr
SITAT
-
demoniske gargouiller med horn og flaggermusvinger kaster lystne blikk ned fra katedraltak, og det finnes smådjevler og satiriske, groteske figurer inne i selve kirken(Aftenposten 21.02.1992/35)