Det Norske Akademis Ordbok

"ingen av dem"

46 treff

  • rekkeevne

    substantiv rekkevidde ...
  • headline

    verb være hovedattraksjon (ved, på) ...
  • fagopplæring

    substantiv planmessig yrkesutdanning (fra og med grunnkurs frem til avsluttende fag- eller svenneprøve) ...
  • politigrep

    substantiv fellesbetegnelse for grep som politiet bruker når de håndterer arrestanter ...
  • potteklipp

    substantiv potteklippet frisyre ...
  • storstikker

    substantiv høyt kort, trumf som stikker alle andre ...
  • viljeretning

    substantiv retning som ens vilje søker utfoldelse, avløp i ...
  • mødrehygienekontor

    substantiv offentlig kontor som gir seksualopplysning og veiledning i spedbarnsstell ...
  • hesteveddeløp

    substantiv trav- eller galoppløp hvor publikum kan satse pengebeløp på én eller flere hester jf. derby ...
  • motvitne

    substantiv person som vitner imot et annet vitnes utsagn ...
  • avskreven

    adjektiv som er skrevet av, som man ikke bryr seg om eller tar med i beregningen fordi man anser det som verdiløst, uinteressant e.l. jf. avskrive ...
  • biperson

    substantiv mindre vesentlig person i roman, skuespill, film e.l., til forskjell fra hovedperson, mindre viktig person (i en bestemt sammenheng) ...
  • demarkasjonslinje

    substantiv grenselinje eller skillelinje mellom to parter i et omstridt område som ingen av dem må overskride (ofte fastlagt ved våpenstillstand), rød, betent linje som...
  • pakketur

    substantiv tur for å hente pakke(r) med nødvendige forbruksartikler, matvarer, selskapsreise hvor alt er lagt opp på forhånd og betales samlet ...
  • dagblad

    substantiv dagsavis til forskjell fra ukeblad ...
  • skigåing

    substantiv det å gå på ski ...
  • verdige

    verb (for å være imøtekommende) nedlate seg til, finne for godt å gi ...
  • slåttekar

    substantiv (innleid) arbeidskar som er med i slåttonn ...
  • kvinnebevegelse

    substantiv strømning, bevegelse som arbeider for kvinnefrigjøring og har likestilling mellom kjønnene som mål ...
  • motpart

    substantiv den annen part i kamp, rettssak, strid, spill, diskusjon, forhandling ...
  • brødboks

    substantiv boks til å oppbevare brød i, munnen ...
  • kløne

    verb klore, arbeide klossete ...
  • måltid

    substantiv spising, især til en av dagens faste spisetider, mat som spises på én gangporsjon, mengde (av mat) (som er tilstrekkelig til at man blir mett) ...
  • rushe

    verb foreta et rush, bevege seg raskt (til eller bort fra et sted), føre, sende (til et bestemt sted) i all hast, fremskynde (uten tilstrekkelig forberedelse) ...
  • landsby

    substantiv samlet bebyggelse av bondegårder med større eller mindre fellesskap i bruk og eie av jorden, jf. grend, tettsted som tilfredsstiller visse krav til bebyggelse, nær...
  • pliktoppfyllende

    adjektiv ivrig etter, påpasselig med å utføre, oppfylle plikter ...
  • tilnærmelsesvis

    adverb, adjektiv på langt nær, bortimot som gjelder, forekommer i tilnærmet grad ...
  • karakteristisk

    adjektiv særpreget ...
  • sysselsette

    verb holde i arbeid, sette, holde i aktivitet, oppta ...
  • oppklare

    verb bli klarere, gjøre(s) klar, bli lysende, glad (etter å ha vært bekymret, sint e.l.) jf. klare opp, bringe klarhet i (en komplisert sak), gjøre(s) klar, tydel...
  • mukke

    verb vise sitt mishag ved misfornøyd mumling ...
  • lealaus

    adjektiv som er løs i sammenføyningene (eller leddene), karakterløs rask, lett og smidig ...
  • utmerke

    verb skille ut, peke ut, kjennetegne som særlig god, dyktig, som særlig egnet eller til å bli foretrukket gjøre seg (positivt) bemerket ...
  • blå

    substantiv blå farge, noe (særlig himmel, sjø) som er blått, synsrand ...
  • norsk

    adjektiv som gjelder Norge og nordmenn, ...
  • rede

    substantiv det å være rede, parat, ordnet tilstand, kjennskap, klarleggelse ...
  • røyke

    verb utsette for, behandle med røyk for å rense, avverge smitte, bevare matvarer e.l. (i eldre tid også for å fordrive trolldom), få til å ryke, suge...
  • praktisk

    adjektiv som består i å utføre arbeid, utføre en virksomhet (av en bestemt art), som behandler, har til gjenstand spørsmål som vedkommer handlinger til f...
  • felle

    verb dømme, være avgjørende skyldbevis ved lovbrudd, la falle, løsne, miste (hår, hud e.l.) til visse årstider eller på visse utviklingstrinn...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • åndelig

    adjektiv som hører, er knyttet til, gjelder bevissthetslivet, det indre liv, som ikke har fysisk form, som fremstår, oppfører seg (overfor noen) slik som en person av det s...
  • kant

    substantiv skjæringslinje mellom to (side)flater (av et legeme, en masse), smalside (av flat og forholdsvis tynn gjenstand), (skarpt) vinkelformet fremspring, egenskap eller mening som (le...
  • lys

    substantiv den del av det elektromagnetiske spektrum som fremkaller synsinntrykk, sollys utstråling, skinn, belysning (fra sol eller annet legeme) innenfor et bestemt område, et rom ...
  • stor

    adjektiv som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang, jf. svær, høy, som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid, som er kommet temmelig, forholds...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt