felle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fellen, feller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fellen
ubestemt form flertall
feller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe`l:ə]
BETYDNING OG BRUK
særlig som annetledd i sammensetninger
person som man arbeider eller foretar seg noe sammen med,
som man har noe til felles med
; kollega
; venn
; kamerat
| jf. arbeidsfelle, bordfelle, ektefelle, fagfelle, forbundsfelle, jaktfelle, meningsfelle, reisefelle, våpenfelle, yrkesfelle
SITATER
-
alle hans feller ligger døde(A-magasinet 23.03.1929/4 Erling Winsnes)| fra novellen «En nokså farlig oplevelse»
-
det hele menneskes behov for kollektivt samvær med sine feller