Det Norske Akademis Ordbok

rushe

rushe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrushet, rushet, rushing
preteritum
rushet
perfektum partisipp
rushet
verbalsubstantiv
rushing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dels til rush, dels etter engelsk rush (verb) 'bevege seg fremover med stor kraft eller fart'
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett
 foreta et rush
; storme
; styrte
SITAT
  • like før pause rushet Spartas E.B. mot Strømmens O.W. … og løp ham meget stygt ned
     (Arbeiderbladet 1949/206/6/2)
2 
muntlig
 bevege seg raskt (til eller bort fra et sted)
EKSEMPLER
  • rushe bort
  • rushe av gårde
SITATER
  • alt hun ser rusher inn i nervene
     (Kristine Næss Stridig LBK 2004)
  • moren rushet rundt, rødøyd og hoven i ansiktet mens hun åpnet skuffer og skap uavlatelig
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
UTTRYKK
rushe på
strømme på, komme plutselig og i stor mengde
  • utenlandske redere [hadde] rushet på med bestillinger
     (John O. Egeland Vi skal videre 137 1971)
3 
muntlig
 føre, sende (til et bestemt sted) i all hast
SITAT
  • politistyrker rushes til utsatt strøk
     (Aftenposten 1952/502/6/5)
4 
muntlig
 fremskynde (uten tilstrekkelig forberedelse)
SITAT
  • [ingen av dem] hadde noen annen grunn til å rushe denne helt uoffisielle åpningen enn at de hadde lyst
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)