Det Norske Akademis Ordbok

lealaus

lealaus 
adjektiv
BØYNINGlealaust
UTTALE[le:`alæus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd til dialektalt led, av norrønt liðr 'ledd', tilsvarer ledd; annet ledd laus; se løs
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 som er løs i sammenføyningene (eller leddene)
EKSEMPLER
  • være lealaus i kroppen
  • en lealaus stol
  • lealause bordben
SITATER
  • [byttingen] var saa blød i kroppen og saa ledeløs
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 317 1879)
  • detektiven satte sig i en leddeløs stol, som knagede faretruende under ham
     (Lys og Skygge 1908/nr. 2/8 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
  • [han] begyndte at bukke ledeløst
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 238 1915)
     | hengslete, klossete
  • hun var blytung og lealaus i armene mine
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
  • [kjøkkenstolene] er gamle og håpløst lealause og modne for utskiftning
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
1.1 
overført
 karakterløs
SITATER
  • en leddeløs stil
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 281)
  • forvandlingen [av Christiania] fra smaaby til vordende storstad gav sig … tilkjende som en slags ledeløs overgangsperiode, netop en slyngelalder
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 51 1917)
  • [byen ble] rar og leddeløs og slaapen, og lite storbymæssig, uten tvil!
     (Olaf Bull Ignis ardens 26 1932)
muntlig
 rask, lett og smidig
; sprek
SITATER
  • de smale ledeløse hofter
     (Jonas Lie Gaa paa! 54 1882)
  • en kjøgemester maa være kvik og lealaus som jeg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 202)
  • [barnet] er rigtig livligt og lealøst
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 150)
  • ingen av dem var så lealaus og myk i kroppen som en slåttekar som hjalp dem tidligere på sommeren og fløy så raskt som vestavinden oppover bakkene
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)