landsby - Det Norske Akademis ordbok

landsby

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

sammensatt av land og by

BETYDNING OG BRUK

om utenlandske forhold

samlet bebyggelse av bondegårder med større eller mindre fellesskap i bruk og eie av jorden

| jf. grend

SITATER

mange huse sammen som en liden landsby

(Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 22)
utsikten fra landsbyen mot havene i åsen

(Cora Sandel Barnet som elsket veier 157)
i Wilhelm Tells landsby var det en særlig fæl fut som het Gessler

(Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 165 1997)
vi lå gjemt i et skogholt og så et hærfølge plyndre en landsby

(Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 466 1998)
trist vi ikke har slike landsbyer i Norge, sier han til samboeren, som nikker, forståelsesfullt, hun også litt tankefull. Men ingen av dem makter å innse at hele Norge er blitt en stor fiktiv landsby

(Thure Erik Lund Om naturen 81 2000)
de unge er ikke lenger dømt til et liv i landsbyen, men har mulighet til å søke lykken annetsteds, noe mange gjør

(Erika Fatland Høyt 299 2020)

tettsted som tilfredsstiller visse krav til bebyggelse, næringsliv, miljøstandard

EKSEMPEL