preteritum
oppklarte
perfektum partisipp
oppklart
verbalsubstantiv
oppklaring
preteritum
oppklaret
perfektum partisipp
oppklaret
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.2
overført, mest i passiv, om ansikt,
person, ansiktsuttrykk
bli lysende, glad (etter å ha vært bekymret, sint e.l.)
1
sjelden, især om vær
bli klarere
; klarne
; lysne
| jf. klare opp
SITAT
-
i den opklarende formiddag
1.1
mest i passiv
gjøre(s) klar
; lyse(s) opp
SITAT
-
skumring, som ved lynets ild opklares sælsomt af og til
1.2
overført, mest i passiv, om ansikt,
person, ansiktsuttrykk
bli lysende, glad (etter å ha vært bekymret, sint e.l.)
SITAT
-
[hans ansikt var] igjen opklaret
2
overført
bringe klarhet i (en komplisert sak)
EKSEMPLER
-
oppklare en drapssak, et mysterium
-
la meg få oppklare en misforståelse
SITATER
-
opklare forholdene
-
nå sjeldenhvad er guderne overhovedet for de opklaredes erkendelse?| de opplystes erkjennelse
-
ingen av dem ville besøke den andre, og en oppklarende prat ble det aldri noe av
-
Delanoë tok ikke telefonen, og han hadde ingen planer om å oppklare noen misforståelse(Simen Ekern Roma LBK 2011)
-
helt oppklart i alle detaljer er saken selvsagt ikke ennå(Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)