Det Norske Akademis Ordbok

"har evne"

49 treff

  • ugressmiddel

    substantiv middel (væske eller annet stoff) som (i nærmere angitt konsentrasjon) har evne til å drepe planter (ugress) ...
  • usynlighetskåpe

    substantiv kåpe som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den usynlig jf. usynlighetskappe ...
  • ablativ

    adjektiv som hører til, angår, har evne til ablasjon ...
  • handledyktig

    adjektiv som har evne og vilje til å handle, foreta seg noe ...
  • førerskikkelse

    substantiv person som har evne, egenskaper til å føre, lede andre jf. skikkelse ...
  • dølgehette

    substantiv hette som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den, usynlig jf. usynlighetskappe ...
  • billedskapende

    adjektiv som skaper, har evne til å skape (levende, suggererende) bilder ...
  • drepercelle

    substantiv lymfocytt som kan drepe andre celler, især svulstceller, uten forutgående immunisering ...
  • perseptiv

    adjektiv som har evne til å persipere, som har med persepsjon å gjøre ...
  • vidtskuende

    adjektiv som har evne til å se sammenhenger ...
  • eidetiker

    substantiv filosof som beskjeftiger seg med eidetikk, person som har evne til å danne seg hukommelsesbilder eller fantasibilder like detaljert og tydelig som aktuelle sansebilder ...
  • panserbrytende

    adjektiv som har evne til, er konstruert for å bryte gjennom panser ...
  • temporytter

    substantiv utøver i landeveisritt som har evne til å holde et jevnt høyt tempo på lett vei, og som særlig gjør det bra i temporitt ...
  • skikkelsesdannende

    adjektiv som har evne til å danne, skape skikkelser ...
  • brisant

    adjektiv som har evne til å eksplodere fort og kraftig ...
  • forsøker

    substantiv en som forsøker (noe) ...
  • hovedstrømsmedier

    substantiv større (nyhets)medier som følger tradisjonelle, etablerte hovedstrømninger mht. innhold og form ...
  • proliferasjon

    substantiv det å formere seg ved hjelp av celledeling ...
  • usynlighetskofte

    substantiv kofte som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den usynlig jf. usynlighetskappe ...
  • utviklingsdyktig

    adjektiv som har evne til, mulighet for å utvikle seg jf. perfektibel ...
  • elektronegativ

    adjektiv som har evne til å trekke til seg et elektronpar som det har felles med et annet atom i en kjemisk binding jf. elektronegativitet ...
  • bindemiddel

    substantiv stoff som har evne til å binde, feste, holde sammen jf. lim, klister, sement, linolje, potetmel ...
  • skrivefør

    adjektiv som kan skrive, har lært skrivekunsten, som har evne til å uttrykke seg skriftlig, særlig i litterær form ...
  • usynlighetskappe

    substantiv kappe som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den usynlig, jf. usynlighetshatt, dekke, hylster som (på mystisk, hemmelighetsfullt vis) gj&o...
  • tolerant

    adjektiv som har evne til å tåle (et visst stoff), som har, viser toleranse ...
  • usynlighetshatt

    substantiv hatt som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den usynlig jf. tryllehatt ...
  • opptur

    substantiv reise, tur oppover, nordover eller lenger inn (i landet), til forskjell fra nedtur, oppstigning, tilstand med tiltagende virkning av berusende, narkotisk middel, jf. nedtur, oppgan...
  • synsk

    adjektiv som har evne til å se noe som er skjult for den alminnelige synsevne eller som skal hende i fremtiden, som ser syner, preget av eller åndsfraværende fortapt i syner,...
  • hamram

    adjektiv som har evne til å skifte ham og få overnaturlige krefter ...
  • clairvoyant

    adjektiv som har evne til clairvoyance, som består i clairvoyance ...
  • supermakt

    substantiv stat som har en dominerende maktstilling i verden i sin samtid og har evne og vilje til å kjempe eller virke for sine interesser over hele kloden jf. verdensmakt og stormakt ...
  • pennefør

    adjektiv skrivekyndig, som har evne til å forme sine tanker skriftlig jf. talefør ...
  • strukturert

    adjektiv som har (en bestemt type) struktur, som har evne til å strukturere til forskjell fra ustrukturert; jf. disiplinert ...
  • åndrik

    adjektiv som har evne til å fremsette ideer, tanker i en slående, ofte vittig form, interessant og slående, ofte vittig ...
  • sjarmør

    substantiv person som har evne til å sjarmere, jf. filmsjarmør, grammofonsjarmør ...
  • treffsikker

    adjektiv som treffer mål, blink e.l. på en stor andel av forsøkene, som med stor sannsynlighet oppfyller forventningene, oppnår det som er hensikten som har evne til &...
  • sjenerøs

    adjektiv som er preget av edel, nobel tenkemåte, av stort omfang eller innholdi høy grad ...
  • logisk

    adjektiv som har med faget logikk å gjøre, som stemmer med, som følger lovene for riktig tenkning, som har evne til eller søker å resonnere etter lovene for ...
  • sjalu

    adjektiv som føler uvilje mot en annen fordi denne nyter gunst eller fordel man selv ønsker å ha (særlig i kjærlighet) jf. sjalusi ...
  • springer

    substantiv menneske eller dyr som hopper, har evne til å hoppe, traver jf. stavspringer, fellesbetegnelse for delfiner som ofte opptrer i store flokker, sjakkbrikke (offiser) med form av ...
  • beskytte

    verb verne, forsvare (mot overlast, skade) ...
  • tenksom

    adjektiv som viser eller vitner om ettertanke, som har evne til å tenke grundig igjennom ting, jf. dyp, som vekker ettertanke, egger til tenkning ...
  • elastisk

    adjektiv som har evne til å gjenvinne sin form eller sitt forrige volum etter å ha vært strukket eller trykket sammen, spenstig, som lett kan tilpasses omstendighetene, so...
  • vittig

    adjektiv som har evne til å komme med rammende og morsomme replikker, bemerkninger, latterlig jf. spirituell, som vitner om sans for spøk, (galgen)humor ...
  • fruktbar

    adjektiv som er god å dyrke mat i, som bærer rikt som har evne til å få avkom, som formerer seg (sterkt) fruktbringendeproduktiv, idérik ...
  • umulig

    adjektiv som man ikke har evne, kraft eller makt til å gjennomføre, utføre, greie (i alminnelighet eller i en bestemt situasjon, under bestemte forhold), som (i alminnelig...
  • makt

    substantiv iboende kraft, fysiske krefter, rådighet, noe som har makt jf. allmakt, pengemakt, institusjon som innehar en eller annen myndighet, stat tenkt vesen som menes å kunne &...
  • ond

    adjektiv vanskelig (å gjøre, få, oppnå), motsatt god, dårlig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerte(r) som er forbundet med, innebærer, medfø...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...

Viser treff 1 til 49 av 49 totalt