Det Norske Akademis Ordbok

perseptiv

perseptiv 
adjektiv
BØYNINGperseptivt
UTTALE[pæ´rseptiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin perceptus, perfektum partisipp av percipere 'tilegne seg; oppfatte' (se persipere), og suffikset -iv; jf. engelsk perceptive, fransk perceptif, tysk perzeptiv
BETYDNING OG BRUK
1 
som har evne til å persipere
; fintmerkende
; lydhør
EKSEMPEL
  • hun er en perseptiv samtalepartner
2 
som har med persepsjon å gjøre
EKSEMPEL
  • hun sliter med perseptivt hørselstap