Det Norske Akademis Ordbok

forsøker

forsøker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; forsøkeren, forsøkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsøkeren
ubestemt form flertall
forsøkere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av forsøke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 en som forsøker (noe)
SITATER
  • hvad der virker inciterende paa [de unge pikene], er at den rundbugede har evne til (fordi han kun er forsøger) at trække paa sine flæskeskuldre, om de ikke blir ham tilviljes
     (Olaf Bull Ild og skygger 68)
  • Asker og Bærum ligger høyt på selvmordsforsøksstatistikken i Norge, men antallet forsøkere blir mindre for hvert år
     (VG 10.03.1988/14)