førerskikkelse substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK person som har evne, egenskaper til å føre, lede andre ; fører ; lederskikkelse | jf. skikkelse SITAT noen førerskikkelse er han ikke (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 288 1927)
