Det Norske Akademis Ordbok

synsk

synsk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsynsk
nøytrum
synsk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy:nsk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av syn med suffikset -sk
BETYDNING OG BRUK
i folketro
 som har evne til å se noe som er skjult for den alminnelige synsevne eller som skal hende i fremtiden
; som har den sjette sans
SITATER
  • volvens synske, graa øie
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 165 1920)
  • den synske mann så hvor barneliket lå
     (Oslo Aftenavis 1931/138/5/3)
  • Vis-Knut var synsk, han kunne finne bortkomne mennesker og dyr
     (Øistein Parmann Marcello Haugen 47 1974)
  • like synsk som en krystallkule
     (Terje Stigen Monolitten 79 1988)
  • jf.
     
    røntgenapparatet var synsk, det så tvers gjennom kjønnsorganene og inn på bare skjelettet
     (Tor Ulven Avløsning 93 1993)
1.1 
substantivert
SITAT
1.2 
sjelden
 som ser syner
SITAT
  • [våren] stemte til mørkrædhet og kvældsbøn, man blev synsk og hørte varsler
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 211 1917)
1.3 
sjelden
 preget av eller åndsfraværende fortapt i syner, indre synsopplevelser
SITAT
overført
 som har evne til å forestille seg, til intuitivt, gjennom fantasien å se (som i et synsbilde) en større sammenheng, en dypere, skjulte dimensjon i noe
SITATER
  • saa pludselig blev han klarøjet, synsk, han gennemskued alt
     (Knut Hamsun Rosa 65 1908)
  • denne abnorme lydhørhet! dette synske øie!
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 62 1919)
  • en særlig synsk fantasi
     (Nationen 1937/284/3/6)
  • den visjonære ekstatiker, den synske seer i [dikteren]
     (Alf Christensen Paul Valéry 11 1952)