proliferasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; proliferasjonen, proliferasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
proliferasjonen
ubestemt form flertall
proliferasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prolifəraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra tysk Proliferation, engelsk proliferation, fransk prolifération, verbalsubstantiv
(etter mønster fra latin) til proliferere
BETYDNING OG BRUK
biologi, medisin
det å formere seg ved hjelp av celledeling
; (rask) vevsvekst ved celledeling
SITATER
-
disse cellene har evne til å dele seg slik at antallet forøkes, det skjer en proliferasjon(Dagningen 11.06.1965/8)
-
[NN] har undersøkt ulike markører ved brystkreft, med særlig fokus på celledeling (proliferasjon) i brystkreftsvulster(Bergens Tidende 31.10.2016/41)