Det Norske Akademis Ordbok

bindemiddel

bindemiddel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
stoff som har evne til å binde, feste, holde sammen
 | jf. lim, klister, sement, linolje, potetmel
SITATER
  • overført
     
    bindemidlet er en individuell kontrakt
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 23 1938)
  • den tro at knuter kan virke som et magisk bindemiddel på sjelen
     (Stein Ståle Åndemasken 28 1943)