Det Norske Akademis Ordbok

opptur

opptur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
reise, tur oppover, nordover eller lenger inn (i landet)
 | til forskjell fra nedtur
SITAT
  • paa opturen fra Danzig til Bergen
     (Jonas Lie Gaa paa! 279 1882)
2 
oppstigning
SITAT
  • hønsehauken stuper ned i en av de gressbunnede kløftene …, streifer henne på opptur med en markmus sprellende i nebbet
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
3 
overført
 tilstand med tiltagende virkning av berusende, narkotisk middel
; stigende rus
 | jf. nedtur
4 
overført
 oppgang
; fremgang
; positiv utvikling
EKSEMPEL
  • en økonomisk opptur
SITAT
  • fjoråret ble en skikkelig opptur for [Mitsubishi] Outlander, men så langt i år har det gått litt tråere
     (side3.no 06.03.2014)