Det Norske Akademis Ordbok

"frisk luft"

58 treff

  • luftkanal

    substantiv kanal, rør for tilførsel av frisk luft ...
  • blåsevifte

    substantiv vifte til å blåse frisk luft inn jf. sugevifte ...
  • vindseil

    substantiv lang, vid pose (eller pølse) av seilduk som tilfører frisk luft under dekk ...
  • luftbad

    substantiv det å utsette kroppen direkte for (sol og) frisk luft jf. solbad ...
  • ventilasjonsanlegg

    substantiv anlegg for ventilasjon av bygning jf. friskluftanlegg ...
  • luftpipe

    substantiv pipe som skaffer frisk luft inn i bygning til forskjell fra røykpipe ...
  • luftgang

    substantiv gang, kanal for lufttilførsel, f.eks. om åpning i innerkledningen på treskip for tilførsel av frisk luft ...
  • luftmangel

    substantiv mangel på (frisk) luft ...
  • furuluft

    substantiv (frisk) luft (som) fra furutrær ...
  • luftløs

    adjektiv som mangler (frisk) luft ...
  • luftsirkulasjon

    substantiv sirkulasjon av (frisk) luft ...
  • innsovningsmiddel

    substantiv lett sovemiddel som inntas for å kunne sovne raskt ...
  • voksenbrus

    substantiv alkoholholdig (blandings)drikk ...
  • gangvindu

    substantiv vindu på hengsler, jf. gang, vindu i en gang ...
  • dørpumpe

    substantiv mekanisme som gjør at døren lukker seg automatisk ...
  • luftsjakt

    substantiv sjakt, kanal for tilførsel av frisk luft ...
  • stormlufte

    verb lufte kort og intenst ...
  • skogluft

    substantiv ren og frisk luft (som) i skogen jf. fjell-luft ...
  • eksosforgifte

    verb forgifte med eksos ...
  • høyfjellsluft

    substantiv frisk luft på høyfjellet jf. fjell-luft ...
  • luftbord

    substantiv utvendig kledningsplanke i skipsside som kan fjernes slik at frisk luft kan komme inn mellom spantene, blåsehull hos hval ...
  • luftegård

    substantiv innelukket gårdsrom i fengsel, psykiatrisk sykehus, kennel e.l., hvor man kan trekke frisk luft ...
  • sansehage

    substantiv hage som innbyr til aktiv bruk av sansene ...
  • rekuperasjon

    substantiv det å rekuperere(s) ...
  • hundelufting

    substantiv det å lufte hund(er), gå med hund(er) ute i frisk luft ...
  • innesitter

    substantiv person som er mye inne, som sjelden er ute i frisk luft ...
  • klimaanlegg

    substantiv anlegg som regulerer frisklufttilførsel, temperatur og luftfuktighet i bygninger, biler, båter o.a. ...
  • forkavet

    adjektiv oppkavet ...
  • hundelufter

    substantiv person som lufter hund(er), går med hund(er) ute i frisk luft ...
  • utsovet

    adjektiv uthvilt ...
  • helsedeterminant

    substantiv faktor som er med på å bestemme eller påvirke helsetilstand ...
  • lufte

    verb være i svak eller ujevn bevegelse, blåse svakt la få (frisk) luft, eller også ta med ut i frisk luft, slippe inn frisk luft, tilføre luft til (noe), sli...
  • aerofobi

    substantiv sykelig frykt for frisk luft eller luftbevegelser, frykt for å være i luften jf. aviofobi ...
  • naturskjønnhet

    substantiv det å være naturskjønn eller naturlig skjønn, person som er naturlig skjønn, vakker ...
  • skjenne

    verb bruke munn (på noen), munnhugges ...
  • friskluft

    substantiv frisk luft ...
  • niste

    substantiv mat gjort i stand hjemme til å spises på tur, reise, arbeid e.l., pakke med niste i ...
  • livsbetingelse

    substantiv betingelse for at noe kan eksistere eller trives og utfolde seg ...
  • overdose

    substantiv for stor eller sterk dose av legemiddel eller narkotika, for mye av noe (som ikke er farlig) ...
  • lunge

    substantiv åndedrettsorgan hos virveldyr for pusting i luft (hvor gassutvekslingen mellom blod og luft finner sted), jf. gjelle, (åpent) område hvor man får lys og (fris...
  • magedrag

    substantiv enkelt dyp (og kraftig) innånding av (tobakks)røyk; røyk som pustes inn på denne måten, dyp innånding (kraftig) øket innsats i en kortere ...
  • oppkavet

    adjektiv satt i sterk uro, fortumlet og rastløst oppgitt, hektisk opptatt ...
  • sterkhet

    substantiv det å være sterk, kraftig, mektig ...
  • uhumskhet

    substantiv det å være uhumsk, uhumsk person, gjenstand, tilstand, fenomen, handlinguappetittlig, ufyselig, vemmelig smuss, avfall e.l. (ofte om ekskrementer), vemmelig, ufyselig uts...
  • trekk

    substantiv tilførsel av frisk luft (i ovn, pipe, rør, ventil e.l.), jf. opptrekk, svak, men ofte skarp, kjølig strøm av luftsvak, men skarp, kjølig strø...
  • utlufte

    verb få ut dårlig luft (stank, gass e.l) og slippe inn frisk luft (i et lokale), gi utløp for kritikkverdige forhold e.l. med tanke på å rense luften, f&ari...
  • luftig

    adjektiv lett, som slipper luften til og ikke slutter seg tett til kroppen, lett, som mangler (vesentlig, vektig) innhold som (skyter høyt opp og) er utsatt for lufttrekk, preget av stu...
  • supe

    verb dra (væske) inn i munnen, være drikkfeldig i lange, dype drag puste inn, suge til seg (luft), gispe, hive, snappe (etter luft), (begjærlig, ivrig) suge til seg, oppt...
  • luke

    substantiv (firkantet) åpning (til å stenge) i vegg, tak, gulv e.l., åpning i skipsdekk for lossing og lasting, ventilåpning, (liten) lem av kartong på kalender, sp...
  • frisk

    adjektiv fersk, som liver opp ofte til forskjell fra doven, bedervet, vissen, nylig oppstått, dannet, som ikke er utmattet eller svekket, fornyet, uforferdet oppkvikkende, sterk sterk, ...
  • nede

    adverb på et lavt sted eller på et sted som ligger lavere enn et annet, nedenfor horisonten (og dermed ikke synlig), på et sørligere sted (til forskjell fra et nordl...
  • luft

    substantiv gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn, jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft, Jordens nedre atmosfære slik...
  • vakker

    adjektiv mandig, dyktig, som er i pakt med skikk og bruk, jf. snill, moralsk tiltalende, moralsk og estetisk tiltalende rosende, jf. pen, god, (svært) god, gunstig, upåklagelig...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • verb opphøre å leve, miste et liv, miste livet, visne, dovne av, jf. sove, opphøre, slutte å virke bli (evig) fortapt, oppgi alle naturlige livsbegjær,...
  • rød

    adjektiv som har farge som mer eller mindre ligner blodets (og den del av lysspekteret som avbøyes minst når lys brytes i et prisme), rødbrun, som betegnelse for kobberets ...
  • klar

    adjektiv lys, gjennomskinnelig, ren, ren, strålende, lysende (av renhet, skjønnhet eller glede), ren (lett) forståelig, tydelig, som man fullt ut skjønner, har full o...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 58 av 58 totalt