Det Norske Akademis Ordbok

lunge

lunge 
substantiv
BØYNINGen; lungen, lunger
UTTALE[lo`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lunga (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
anatomi
 åndedrettsorgan hos virveldyr for pusting i luft (hvor gassutvekslingen mellom blod og luft finner sted)
 | jf. gjelle
EKSEMPLER
  • ha gode, svake lunger
  • fjerne den ene lungen
  • hvalen puster med lunger
  • fylle luft i lungene
SITATER
  • et knappenålsrisp i lungen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 185 1882)
  • med besjeling
     
    tonerne fra stormens lunger
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 230)
  • forhærdelse i lungen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 55 1888)
  • Dahle senket skuldrene og slapp pusten ut fra lungene
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
  • hvaler har lunger og puster luft, akkurat som oss
     (Andreas Tjernshaugen Blåhvalen 13 2020)
UTTRYKK
med fulle lunger
overført
 så kraftig som man kan få presset luften ut
  • med fulde lunger det nævnes
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 131)
av sine lungers fulle kraft
  • da skriker hun, av sine lungers fulle kraft. «Hjelp! Hjelp!!!»
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
vann i lungene
se vann
overført
 (åpent) område hvor man får lys og (frisk) luft
EKSEMPEL
  • parkene er storbyens lunger
om eldre forhold
EKSEMPEL
  • pasienten ble lagt i lunge