lunge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lungen, lunger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lungen
ubestemt form flertall
lunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt lunga (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
1
anatomi
åndedrettsorgan hos virveldyr for pusting i luft (hvor
gassutvekslingen mellom blod og luft finner sted)
| jf. gjelle
EKSEMPLER
-
ha gode, svake lunger
-
fjerne den ene lungen
-
hvalen puster med lunger
-
fylle luft i lungene
SITATER
-
et knappenålsrisp i lungen
-
med besjelingtonerne fra stormens lunger
-
forhærdelse i lungen
-
Dahle senket skuldrene og slapp pusten ut fra lungene(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
-
hvaler har lunger og puster luft, akkurat som oss(Andreas Tjernshaugen Blåhvalen 13 2020)
UTTRYKK
med fulle lunger
overført
så kraftig som man kan få presset luften ut
-
med fulde lunger må det nævnes
av sine lungers fulle kraft
-
da skriker hun, av sine lungers fulle kraft. «Hjelp! Hjelp!!!»(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
vann i lungene
se vann
2
overført
(åpent) område hvor man får lys og (frisk) luft
EKSEMPEL
-
parkene er storbyens lunger