Det Norske Akademis Ordbok

oppkavet

oppkavet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppkavede
flertall
oppkavede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av oppkave (eldre form) og kave opp; jf. opp og kave
BETYDNING OG BRUK
1 
om sjø
 satt i sterk uro
; opprørt
SITATER
2 
overført
 fortumlet og rastløst oppgitt
; opphisset
; nervøs
SITATER
  • flere fine fruer, som var ganske opkavet og sint
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 132 1923)
  • jeg er saa opkavet paa at komme ut i frisk luft
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 190)
     | utålmodig, oppsatt på
  • Arnfinn kunne aldri huske at [Louis] virket nervøs eller oppkavet, uansett hva som stod på
     (Finn Carling Skyggen LBK 1954)
3 
overført
 hektisk opptatt
SITATER
  • saa opkavet var han, at haaret hadde mistet faldet, fuktig av sved laa det ind til tindingen
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 43 1923)
  • [jeg tør] ikke bli’ længer; jeg er så opkavet i denne tid
     (Henrik Ibsen Vildanden 178 1884)
  • publikum stakkar – det som i forveien er så nervøst oppkavet av julestria
     (Wilhelm Munthe Boknåm 15 1943)
  • forskere, feltarbeidere og teknikere [var] samlet på helikopterplenen, svette, oppkavete og skitne
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)