Det Norske Akademis Ordbok

hundelufting

hundelufting 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til lufte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å lufte hund(er), gå med hund(er) ute i frisk luft
SITATER
  • rundt henne ble det snakket om foldeskjørt, stilbøker, lekser, hundelufting og hva de skulle gjøre på søndag
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 24 1988)
  • stien gjennom skogen ble brukt til jogging, motorsykkelkjøring og hundelufting
     (Klaus Hagerup Markus og den store fotballkjærligheten 27 1999)