Det Norske Akademis Ordbok

folketroen

100 treff

  • gram

    substantiv sommerfugllarve, især aftensvermer- eller spinnerlarve, som i folketroen anses som giftig, firfisle eller salamander som i folketroen anses som giftig ...
  • tussefolk

    substantiv haugfolk ...
  • kjemperøys

    substantiv stor steinrøys (som etter folketroen er kastet opp av kjemper) ...
  • julevette

    substantiv vette som ifølge folketroen er ute i julen jf. julerei, julegeit, oskorei ...
  • syvmilssko

    substantiv sko som man ifølge folketroen kunne ta syv mils skritt med jf. syvmilsstøvel ...
  • trollblåst

    substantiv hudsykdom som man i folketroen tilskriver pust fra vetter ...
  • trollkattspy

    substantiv trollsmør, nedfallssky, trollkjerringspytt ...
  • usynlighetskåpe

    substantiv kåpe som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den usynlig jf. usynlighetskappe ...
  • tusseklyp

    substantiv blått merke i huden, som etter folketroen skyldes klyp av tusser, underjordiske, og som kan være tegn på skjørbuk ...
  • hugham

    substantiv ham ...
  • likspon

    substantiv talg som størkner på et lys i form av sponer og som etter folketroen varsler død ...
  • torestein

    substantiv en type glatt, rund stein (f.eks. bergkrystall, svovelkis, meteorstein) som ifølge folketroen blir slynget ned med lynnedslag ...
  • seierskjorte

    substantiv (intakt) fosterhinne om nyfødt barn (og som etter folketroen varslet lykke for barnet) jf. seierslue ...
  • tolvmannsstyrke

    substantiv tolv manns styrke (i folketroen tillagt bjørnen) jf. tolv ...
  • tauver

    substantiv sykdom, lammelse i munn og svelg hos fe (ifølge folketroen påført ved trolldom) ...
  • ugleskrik

    substantiv skrik fra ugle(r) (i folketroen oppfattet som varsel om ulykke eller død) ...
  • hugvendel

    substantiv flekkmarihånd jf. hugvendende gress ...
  • trollbrud

    substantiv troll som står brud jf. huldrebrud ...
  • vass-skrike

    substantiv skrike som etter folketroen varsler regn ...
  • skakleøye

    substantiv øye, hull på skakle til å stikke dråtten gjennom ...
  • haltefanden

    substantiv ...
  • giktkjede

    substantiv kjede av metall båret på kroppen (f.eks. rundt en arm) fordi den ifølge folketroen skal trekke ut gikt ...
  • likgust

    substantiv (hud)sykdom som (ifølge folketroen) skyldes gust fra et lik ...
  • kroppslyte

    substantiv kroppslig lyte, skavank ...
  • spøkelsestime

    substantiv timen etter midnatt da spøkelser ifølge folketroen helst viser seg ...
  • bruvarme

    substantiv ild som etter folketroen kommer opp av jorden ...
  • påskekjerring

    substantiv trollkjerring som ifølge folketroen farer gjennom luften påskenatten ...
  • prestebær

    substantiv svart blåbær uten blådugget vokslag på overflaten vitenskapelig navn Vaccinium myrtillus forma epruinosum ...
  • tryllevise

    substantiv trollvise jf. riddervise ...
  • østagauk

    substantiv gjøk som galer i øst (og som ifølge folketroen bringer dårlige (eller gode) varsler) ...
  • torebygg

    substantiv tidligere dyrket varietet av bygg hvor inneragnene faller av under tresking ...
  • skogsrå

    substantiv kvinnelig vette som ifølge folketroen holder til i skogen ...
  • valborgsnatt

    substantiv natt til 1. mai, da heksene ifølge folketroen samlet seg på Blokksberg ...
  • krambamboli

    substantiv alkoholholdig drikk, især punsj og urtelikør (som etter folketroen gir lykke i kjærlighet) ...
  • dølgehette

    substantiv hette som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den, usynlig jf. usynlighetskappe ...
  • julesvein

    substantiv vette i dyreham som ifølge folketroen besøker gården i julen og kan gjøre skade, utkledd person som skal forestille en julesvein ...
  • løsningsstein

    substantiv bønnelignende frø av de karibiske slyngplantene Entada gigas og erteplanten Mucuna urens, som av havstrømmen drives til Norges og Islands kyster, og som ifø...
  • trollskott

    substantiv sykdom på storfe som etter folketroen skyldtes skudd fra vette jf. alvskott ...
  • borr

    substantiv hestesykdom som ytrer seg gjennom kløe i bakenden og haleroten, forstoppelse hos hest og ku ...
  • dvergstein

    substantiv større frittliggende stein (særlig flyttblokk) hvor dverger hadde tilhold, ifølge folketroen, bergkrystall ...
  • dødningur

    substantiv bille som lever i tømmer og annet treverk hvor den fremkaller en svak, tikkende lyd som etter folketroen varsler dødsfall ...
  • torevann

    substantiv regnvann som kommer i en tordenbyge, og som ifølge folketroen regnes som særlig helsebringende ...
  • folketro

    substantiv tro, overtro som er utbredt blant (folk flest) folket ...
  • spåben

    substantiv nakkeben fra fisk som ifølge folketroen varsler godvær når det faller med den runde siden ned etter å ha blitt kastet i været ...
  • ildmerke

    substantiv merke etter ild, rødt fødselsmerke som ifølge folketroen kom av at moren hadde sett en brann mens hun var gravid ...
  • kirkebly

    substantiv bly fra et kirketak eller kirkevindu (som etter folketroen hadde helbredende virkning) ...
  • jordgust

    substantiv hudsykdom som (ifølge folketroen) skyldes gust, dunst fra jorden (ofte oppfattet som de underjordiskes ånde) ...
  • jettegryte

    substantiv glatt, sylindrisk fordypning i bergoverflaten dannet ved sliping med en eller flere steiner (rivestein) som strømmende vann har satt i roterende bevegelse ...
  • trollslag

    substantiv brå smerte som etter folketroen skyldtes slag av vette, jf. hekseskudd, trylleslag ...
  • allehelgensaften

    substantiv aftenen eller dagen før allehelgensdag jf. aften, påskeaften, pinseaften ...
  • irrlys

    substantiv flakkende lys som etter folketroen sees i mørket ute på myrer e.l. ...
  • lucinatt

    substantiv natt til 13. desember (som etter folketroen var årets lengste natt) ...
  • muruspjeld

    substantiv mønster som ifølge folketroen beskytter mot mare ...
  • skogtroll

    substantiv troll som ifølge folketroen holder til i skogen jf. bergtroll ...
  • bjørnevok

    substantiv 22. mai (når bjørnen etter folketroen våkner i hiet) ...
  • usynlighetskofte

    substantiv kofte som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den usynlig jf. usynlighetskappe ...
  • blokksberg

    substantiv ...
  • takløk

    substantiv flerårig, tykkbladet plante i bergknappfamilien med tette, runde bladrosetter, flate rosettblad med broddspiss og lyserøde blomster i en rikt grenet blomsterstand vitensk...
  • huldreslått

    substantiv slått som spillemannen ifølge folketroen har lært av underjordiske jf. huldrelokk ...
  • jettestue

    substantiv stort hellelagt megalittisk gravkammer fra nordisk steinalder bygd av reiste steiner, omgitt av en gravhaug og forsynt med en lang gang av reiste steiner med helletak (etter folketroe...
  • tuss

    substantiv jutul, troll som holder til i fjell og er æsenes og menneskenes fiende, jf. også bergtusse, vesen som tilhører haugfolket, de underjordiske (f.eks. nisse, hulder),...
  • hugbitt

    substantiv kvalme (med sure oppstøt) ...
  • julegeit

    substantiv geit slaktet til jul og brukt som julemat, jf. julegris, julekalv, vette, overnaturlig vesen som ifølge folketroen søker inn mot husene ved juletider, og som man skremm...
  • syvmilsstøvel

    substantiv støvel som man ifølge folketroen kunne ta syv mils skritt med ...
  • gardvord

    substantiv vette, især oppfattet som etterkommer av den som ryddet gården og som verner av gården og gårdsstellet ...
  • elveblest

    substantiv (oftest) allergisk hudsykdom med kløende vabler (som etter folketroen skyldtes at alvene hadde blåst på noen) ...
  • usynlighetskappe

    substantiv kappe som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den usynlig, jf. usynlighetshatt, dekke, hylster som (på mystisk, hemmelighetsfullt vis) gj&o...
  • gust

    substantiv (kort og oftest kaldt eller forholdsvis kjølig) vindstøt, sykdom (særlig utslett) som etter folketroen rammer den som de underjordiske eller en ond ånd har ...
  • himmelhund

    substantiv freidig ubekymret, dristig, fandenivoldsk fyr ...
  • usynlighetshatt

    substantiv hatt som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den usynlig jf. tryllehatt ...
  • fabelvesen

    substantiv fantasivesen, ofte halvt dyr og halvt menneske, som er oppstått i folketroen og overlevert gjennom sagn og eventyr jf. fabeldyr ...
  • hald

    substantiv det å holde, jf. atterhald, tverrtre i røykovn med en ende naglet fast til ovnkallen og den andre enden ut gjennom tømmerveggen bak ovnen, evne til å f&ari...
  • tryllemiddel

    substantiv middel til å øve trolldom, trylle med, jf. kurmiddel, ufeilbarlig hjelpemiddel ...
  • søndagssyssel

    substantiv syssel, gjøremål som man typisk gjør på søndag, fordi det er fri- og helligdag ...
  • sengevarme

    substantiv varme som er i sengen (under dyne), infeksjon i sår ...
  • belive

    verb gi liv (igjen), skape liv ilive opp ...
  • åme

    substantiv insektlarve med føtter (især sommerfugllarve), ofte til forskjell fra mark, makk, byll (som etter folketroen inneholder en åme), åmesyke ...
  • dyreham

    substantiv dyreskikkelse, særlig som mennesker eller overnaturlige vesener kan ta på seg eller være forvandlet til jf. ham ...
  • dragdokke

    substantiv vette (i menneske- eller dyreskikkelsen, iblant i form av en alrune) som ifølge folketroen skulle trekke penger og lykke til et hus, en person, person, især lettferdig k...
  • lyktemann

    substantiv mann som har som arbeid å tenne gatelykter, flakkende, hoppende lys eller flamme som kan vise seg over myrlendt mark, og som i folketroen oppfattes som et overnaturlig vesen so...
  • tuntre

    substantiv stort, gammelt (løv)tre som er plantet på tunet på (bonde)gård, og som etter folketroen verner mot ulykker ...
  • forse

    verb se på noe så man tar skade eller blir (for) preget av det, se på noe (særlig noe avskrekkende), slik at fosteret tar skade eller blir preget av det, se for mye...
  • makrell

    substantiv fisk i makrellfamilien med tegninger i grønt og blått på ryggen, vitenskapelig navn Scomber scombrus, makrell som handelsvare og næringsmiddel ...
  • ugudelighet

    substantiv det å være ugudelig, ryggesløshet, ugudelig, syndig, anstøtelig ytring eller handling ...
  • zombie

    substantiv (person som er gjort til et) levende lik (gjennom magi e.l.), jf. gjenferd, spøkelse, mekanisk handlende, sløv person ...
  • uglese

    verb se med uvennlige øyne på ...
  • nikkel

    substantiv gråhvitt metallisk grunnstoff, som er tungtsmeltelig, hardt, seigt og magnetisk, brukt bl.a. i legeringer og til galvanisering (fornikling), kjemisk symbol Ni, pengerpenger ...
  • kobolt

    substantiv hardt, metallisk grunnstoff som er magnetisk og et viktig legeringsmetall, som smelter først ved høye temperaturer og er livsnødvendig for mennesker (i B12-vitami...
  • mare

    substantiv overnaturlig kvinnelig vesen som plager sovende ved å sette seg knugende på deres bryst, plagsom kvinne jf. mareritt, mareritt, tung ryggsekk eller meis, flyvende mare ...
  • hestesko

    substantiv hovbeslag (til å beskytte hoven mot sterkt slit) i form av et jernstykke som er krummet etter hovens form (åpent bak) og på undersiden forsynt med grev (foran) og ha...
  • dobbeltgjengeri

    substantiv det å være dobbeltgjenger (person som kan vise seg på to steder samtidig), det å fremstå som en annen persons dobbeltgjenger (person som er så lik...
  • tass

    substantiv noe(n) som tasser, især dyr som ulv eller bjørn, lite, overnaturlig vesen jf. gråtass, maurtass, liten (og uanselig) person, skapning, især lite barn, liten, ...
  • tolv

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 12, på halv tolv, fem på tolv, fra tolv til middag ...
  • fredag

    substantiv ukens femte dag, denne dag sett som ulykkesdag jf. fredagsbarn ...
  • døyve

    verb gjøre (en egg, en spiss) sløv, butt (i folketroen især ved trolldom), bedøve, lindre, gjøre mindre voldsom gjøre (en uregjerlig, sta person)...
  • blund

    substantiv (kortvarig) lett søvn, søvn (som bilde på død) ...
  • ham

    substantiv ytre kroppsdekke som skifter til bestemte tider (krypdyrs overhud, fuglers fjærdrakt), ytre dekke, drakt, skikkelse, især som man ved trolldom (midlertidig) har tatt p&ari...
  • labb

    substantiv fot på klodyr (særlig på bjørn, katt, hund, hare), menneskehånd, menneskefot jf. sammensetninger som harelabb, syltelabb, griselabb og forlabb, framlabb...
  • vesen

    substantiv (innerste) egenart, egentlige natur, måte å være eller oppføre seg på, måte å leve på jf. karakter, levende skapning, individ st&arin...
  • troll

    substantiv oftest stort, farlig menneskelignende vesen som holder til i berg, skog eller hav, fanden, figur (leketøy) som forestiller et troll, person (særlig mann) eller dyr som sk...

Viser treff 1 til 102 av 102 totalt