Det Norske Akademis Ordbok

gust

gust 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; gusten / gustet, gust
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
gusten / gustet
ubestemt form flertall
gust
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gust]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gustr
BETYDNING OG BRUK
1 
(kort og oftest kaldt eller forholdsvis kjølig) vindstøt
; vindpust
; gufs
SITATER
  • fjorden bedager sig. Det er imellem guul og gust
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 345)
  • kvelden var stille og lummer, men med gust av sønnendrag indimellem
     (Sigrid Undset Korset 173 1922)
  • det kom en kald gust fra døren
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 162 1919)
2 
folkloristikk
 sykdom (særlig utslett) som etter folketroen rammer den som de underjordiske eller en ond ånd har pustet på
 | jf. alvgust, elveblest
SITAT