Det Norske Akademis Ordbok

dyreham

dyreham 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dyreskikkelse, særlig som mennesker eller overnaturlige vesener kan ta på seg eller være forvandlet til
 | jf. ham
SITATER
  • spil, så dyrehammen brister!
     (Henrik Ibsen Digte 177 1875)
  • da strøk dyrehammen av dem, og der stod to store, kjække karer
     (A-magasinet 14.04.1927/17)
  • en stemme hvisket at det var dyr i menneskeskikkelse, at det var mennesker i dyreham
     (Per Imerslund Hestene står salet 111 1936)
  • det gamle eventyret om jomfruen som ved sin rene kjærlighet får prinsen ut av dyrehammen
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 110 1955)
     | om «Skjønnheten og udyret»
  • slik har folk levd på idéer siden de ristet av seg dyrehammen
     (Axel Jensen Ikaros 188 1957)
  • romanen … tar utgangspunkt i de gamle forestillingene om de av oss som etter folketroen var mennesker om dagen og tok på seg dyreham nattestider
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)