Det Norske Akademis Ordbok

dragdokke

dragdokke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dragdokken, dragdokker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dragdokken
ubestemt form flertall
dragdokker
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERdragedokke, dragedukke (skjult dradokke, dragdukke)
ETYMOLOGI
trolig dansk form dragedukke, trolig omdannelse av latin mandragora 'alrune' (jf. mandragora), påvirket av verbet drage; se dra og dukke; se dukke
BETYDNING OG BRUK
vette (i menneske- eller dyreskikkelsen, iblant i form av en alrune) som ifølge folketroen skulle trekke penger og lykke til et hus, en person
SITATER
  • jf. skuespilltittelen
     
    Dragedukken. Et Syngespil i fire Akter
     (Enevold de Falsen 1797)
  • dragedukke (bedre: dragdukke)
     (Knud Knudsen Unorsk og norsk 132 1881)
  • dragdokke
     (Knud Knudsen Unorsk og norsk 143 1881)
  • [planten alrune] kan nemlig anvendes som dragedokke. Den plasseres i et skrin, der trekker den til seg andre folks penger
     (Glåmdalen 10.07.2012/14)
overført
 person, især lettferdig kvinne, som trekker penger ut av folk
SITAT
  • spøkefullt
     
    gid han var vel og snart den dragedukke kvit!
     (Conrad N. Schwach Digtninger gamle og nye 286 1856)
     | om forlokkende kvinne