kobolt
substantiv
BØYNINGen; kobolten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kobolten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´bålt]
ETYMOLOGI
fra tysk Kobalt, i eldre tysk også Kobold,
av middelhøytysk kobolt 'underjordisk vesen, nisse'; betegnelsen viser til
at man i eldre tid trodde stoffet var verdiløst og i folketroen forklarte
dette med at bergets underjordiske hadde tatt verdifullt metall og
lagt kobolten der i stedet
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
hardt, metallisk grunnstoff som er magnetisk og et viktig
legeringsmetall, som smelter først ved høye temperaturer og er livsnødvendig
for mennesker (i B12-vitamin), bl.a. brukt til å farge
glass blått og som blåfarge til porselensdekor
| kjemisk symbol Co
; jf. koboltblått
SITAT
-
kobolt ble tidligere brukt i «usynlig blekk»(periodesystemet.no 2015)
UTTRYKK
kobolt-60
radioaktiv isotop av kobolt brukt som sporgrunnstoff ved
studier av bl.a. biologiske og tekniske prosesser, til konservering
og sterilisering av visse matvarer, og strålebehandling av kreft
| symbol 60Co
; jf. koboltkanon
-
tre kasser av det radioaktive stoffet kobolt 60 ble oppdaget ved de nedlagte gruvene i Raudsand i Møre og Romsdal(tu.no (Teknisk Ukeblad) 26.07.2013)