Det Norske Akademis Ordbok

hugbitt

hugbitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av hug og bitt; etter folketroen er illebefinnendet forårsaket av at en annen tenker på en
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 kvalme (med sure oppstøt)
SITATER
  • det er heller ikke mat hverken for han eller mig, saa gaar med denne hugbitten
     (Amalie Skram Samlede Værker II 415)
  • jeg [tåler] ikke denne gemene lugt, jeg faar haubit deraf
     (Hans Aanrud Fortællinger III 7 1923)
  • ved haubit eller biten forstod man en mavelidelse forbundet med sure opstøt
     (Nils Andreas Quisling Overtroiske kure og folkemedicin i Norge 28 1918)