nikkel
substantiv
BØYNINGen; nikkelen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nikkelen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ni´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra svensk nickel; betegnelsen dannet av den svenske mineralogen Axel Fredrik Cronstedt
(1722–65) i 1751, forkortet form av kopparnickel, etter tysk Kupfernickel,
sammensatt av Kupfer 'kobber' og eldre tysk Nickel (opprinnelig tysk form av mannsnavnet Nikolaus),
i betydningen 'nisse, underjordisk vesen', idet man i folketroen forestilte seg at nisser skulle ha fortrollet
metallet, slik at det ikke kunne utvinnes kobber av det; jf. kobolt
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
gråhvitt metallisk grunnstoff, som er tungtsmeltelig,
hardt, seigt og magnetisk, brukt bl.a. i legeringer og til galvanisering
(fornikling)
| kjemisk symbol Ni
SITATER
-
et stykke blank nikkel, hvad er det?
-
lav hvit sportsvogn med gilde røde seter og mye nikkel
-
nikkel i smykker og som pynt på klær kan gi nikkelallergi(A-magasinet 01.08.1992/10)| jf. nikkelallergi
-
spesielle legeringer av stål og nikkel ga rustfrie panserplater av ekstraordinær styrke og seighet(Alf R. Jacobsen Nikkel, jern og blod 21 2006)
2
slang, nå sjelden, kollektivt
penger
SITAT
2.1
i flertall
nikler
penger
SITAT
-
det var den gangen det var så mye arbeidsløshet og smått med nikler