dobbeltgjengeri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av dobbeltgjenger med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1
det å være dobbeltgjenger (person som kan vise seg på to steder samtidig)
SITATER
-
har De hatt oplevelser som faller inn under hvad man i almindelighet kaller dobbeltgjengeri, vardøger, gjengangere, spøkelseshus osv.?(Dagbladet 17.01.1921/2)
-
det siste fenomenet [yogien] Talamonti drøfter i sin bok er det såkalte dobbeltgjengeri eller bilokasjon, dvs. den tilstand hvor samme person til samme tid befinner seg på to forskjellige steder(Stavanger Aftenblad 04.05.1974/15)
-
folketroen forbinder dobbeltgjengeri med døden. Av den grunn vil mange underutviklede naturmennesker ikke la seg fotografere. Dobbeltgjengeren på bildet eller i speilet skremmer noen og enhver(Sarpsborg Arbeiderblad 08.03.1997/2)
2
det å fremstå som en annen persons dobbeltgjenger (person som er så lik en annen at de kan forveksles)
; det å bli forvekslet med en annen person på grunn av store
likheter i utseende
SITATER
-
han hadde sluppet sig ut av hendene en farlig kjeltring, hvis forlovede hadde spillet den bestjålnes rolle, mens den virkelige bestjålne unge dame selvfølgelig ikke hadde den ringeste anelse om sitt dobbeltgjengeri(Vestlandske Tidende 26.06.1933/5)| fra føljetong
-
når mange mente å kjenne igjen døde slektninger så var det enten feil eller dobbeltgjengeri(Dagbladet 28.04.1947/4)
-
første gang man treffer sangerinnen Julie Felix «in persona» er det rent så man støkker: Hun likner inntil dobbeltgjengeri sin kollega Joan Baez(Lindesnes 24.03.1970/6)
2.1
overført
det å være forpliktet, involvert eller handlende to steder
samtidig
| jf. dobbeltspill
SITATER
-
loven setter visst ingen grenser for slikt politisk dobbeltgjengeri(Nationen 12.07.1973/3)
-
romanens storslåtte vev av historiske tider og litterært dobbeltgjengeri(Morgenbladet 23.10.2020/43)| fra anmeldelse av Jon Fosses romanverk Septologien