Det Norske Akademis Ordbok

"eller slik"

23 treff

  • bræs

    substantiv overdreven omsorg, det å være gjenstand for overdreven omsorg eller ekstra strev ...
  • -voren

    sammensetningsledd av den natur som første ledd betegner, jf. -aktig, tilbøyelig til den handling som verbet betegner ...
  • babelsk

    adjektiv babelsk forvirring ...
  • beskaffen

    adjektiv være slik eller slik beskaffen ...
  • stimle

    verb bevege seg i klynge eller flokk (eller slik at det dannes en klynge, flokk), myldre ...
  • tralala

    interjeksjon jf. tralle og la ...
  • forløpe

    verb løpe bort, arte, utvikle seg (slik eller slik), handle eller snakke uoverveid, være festet, ligge slik at den ene ligger med sin ende ved siden av og litt innpå ...
  • utse

    verb utvelge til noe bestemt, (på forhånd) utpeke til en bestemt skjebne eller rolle jf. esle, utpeke, som ser (slik eller slik) ut ...
  • utgi

    verb gi ut, fra seg, jf. gi, gi fra seg, sende ut (duft, lukt e.l.) sende ut, publisere (tekst eller musikk), utstede (pengesedler) i strid med sannheten, virkeligheten erklære, utt...
  • slik

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), adverb som er av den(ne) type, den, det, den slags som er av (velkjent) god eller dårlig art, så stor, ha slikt å gjøre, slikt slagpå den(ne) måte, i d...
  • breddegrad

    substantiv en grad (1/90) av buen som en lengdesirkel danner mellom ekvator og en av polene, brukt til å angi (nordlig eller sørlig) posisjon i forhold til ekvator, sted, områ...
  • lande

    verb føre i land, oppnå, avslutte eller sikre seg (etter langvarig strev) legge til land, komme fra luften og ned på landjorden, havoverflaten e.l., bringe (fly e.l.) n...
  • stelle

    verb gjøre ryddig, ren, ordentlig, gjøre seg (i stand) behandle (slik eller slik), utføre (hus)arbeid, gjøre i stand, ferdig (mat, måltid) innrette, innr...
  • vane

    substantiv adferd, handlemåte (innarbeidet ved stadige gjentagelser), som menneske eller dyr følger mer eller mindre bevisst, sedvane, jf. vanedyr, vanekristen, vanemenneske, van...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • hive

    verb løfte, hale, trekke til seg (med tau, vaier e.l.), bevege, dreie, svinge (ved å bruke stor kraft) slingre, stige og synke i bølgebevegelse slenge, kaste seg (i en ...
  • øyeblikk

    substantiv blikk, stund, inneværende tid (samtid) (med tanke på de tilfeldige og kortvarige stemninger, idealer, makter som den beherskes eller domineres av), (riktig, passende, bel...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • slippe

    verb (uforvarende) glippe, komme (dit eller i den retning), ta slutt løsne grepet omla (tak, grep) løsne, la (konkurrent, konkurrenter) dra i fra, ikke lenger støtte, ...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 23 av 23 totalt