Det Norske Akademis Ordbok

vise

Likt stavede oppslagsord
vise 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; visen / visa, viser
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
visen / visa
ubestemt form flertall
viser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vísa 'vers'; jf. tysk Weise 'måte, melodi', grunnbetydning 'måte å foredra eller synge på'
BETYDNING OG BRUK
1 
strofe i skaldekvad
EKSEMPEL
  • Egil kvad en vise
2 
om eldre forhold
 (lengre) dikt av episk eller lyrisk innhold, opprinnelig sunget til dans
; folkevise
; ballade
 | jf. dansevise, kjempevise, trollvise
SITATER
  • [fru Aashild] kunde saa mange viser som folk ikke kjendte her i dalen
     (Sigrid Undset Kransen 59 1920)
  • de vilde danse, men efter en av disse nye viserne som det var meget lettere at træde efter
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 80 1925)
2.1 
kort, lettfattelig dikt beregnet på å synges til en kjent melodi, ofte skrevet til en bestemt begivenhet eller anledning
 | jf. nidvise, smedevise, spottevise, sang, drikkevise, bryllupsvise
2.2 
lettfattelig dikt med emne av alminnelig interesse beregnet på å synges
; sang
 | jf. slager og sammensetninger som skillingsvise, gatevise, kjærlighetsvise, revyvise
SITATER
  • synge viser i kaffehusene
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 87 1877)
  • medens han gik og slog om sommeren, gjorde han en vise om «Gammelerik»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 6)
  • en selvlaget vise om kjærlighed
     (Hans E. Kinck Driftekaren 72 1908)
  • nu vil jeg synge for jer en vise alt ifra Spanien det skjønne land
     (Vilhelm Krag Digte (1930) 176)
  • nu er han kommen i vise og eventyr og utsættes for rasende angrep fra de «troende»
     (Tidens Tegn 1924/92/2/6)
  • Hans Marius … synger flere viser for dem, både den om Ole Høiland og om Pigen fra Vaterland og så en helt ny en om en skøyteløper som heter Oscar Mathisen
     (Karsten Alnæs Trollbyen 190 1992)
  • [hun] kremtet for å klare stemmen og begynte å synge en vise hun hadde lært hjemme
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
3 
UTTRYKK
den (samme) gamle visa/visen
noe som ofte har vært nevnt før, stadig har vært gjentatt og godt kjent
; stadig gjentagelse
  • Bisp Nikolas: «Hører I, jarl, – det var jer, som slap Sigurd Ribbung.» – Skule jarl …: «Den vise er gammel.»
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 39 1872)
  • det er den gamle visen det!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 133)
     | de vanlige ord, det han pleier å si
  • [han kunne] dra den gamle visa om at hun var en sviker som bare hadde flytta fra byen og latt de andre være igjen
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
en halvkvedet vise
se halvkvedet
  • jf.
     
    aa nej, du; jeg forstod nok visen, – at jeg var overflødig og havde at forføje mig bort
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 137 1886)
enden/slutten på visa/visen
muntlig
 enden på det hele
; det endelige resultat av noe
  • Peer Gynt: «Og orme rives om trevler og klude». Den sørgeklædte: «Det er enden på visen; så er den ude.»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 216)
  • enden paa visa blir, at jeg skriver – enten det nu gaar saa eller saa
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 160 (1885))
  • slutten paa visen blev, at Ottesen underskrev en erklæring
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 48 1895)
  • slutten på visa var at han satte meg på porten med en eneste feiende håndbevegelse
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise 135 1988)
  • den enkle enden på visen ble at Einar overtok sommerhuset, og at Finn brettet opp skjorteermene og ble byggherre
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 14 1997)