Det Norske Akademis Ordbok

stimle

stimle 
verb
BØYNINGstimlet, stimlet, stimling
UTTALE[sti`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av stime
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege seg i klynge eller flokk (eller slik at det dannes en klynge, flokk)
EKSEMPEL
  • de stimlet sammen omkring henne
SITATER
  • da stimlede kvinderne sammen i klynge
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 321)
  • liens lunde stimle ned til fjordens milde vover
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 84)
  • den fjasende modern belevne, den stimlende beundring
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 164)
     | beundringen fra alle og enhver
  • hele grænden fra hei og støl var stimlet til dette lag
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 155)
  • de stimler sammen i store flokke
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 175 1872)
  • flokken stimler om ham
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 218)
  • ungene har nu stimlet sig omkring ham igjen … de napper ham i frakkeflakene, de trekker ham i armene: Fortæl no morsomt for oss! sier en
     (Oskar Braaten «Ulvehiet» 48 1919)
  • jentene hadde fått med seg at noe hadde skjedd, de stimlet til
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
  • gjestene stimlet sammen for at det skulle tas fellesbilde
     (Tina Åmodt Den andre moren 88 2023)
2 
myldre
; vrimle
; stime
SITATER
  • billederne kommer stimlende for ens øie
     (Hans E. Kinck Steder og folk 45 1924)
  • som adverb
     
    der var stimlende fuldt av italienere
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 1)