Det Norske Akademis Ordbok

bugt

36 treff

  • sivbegrodd

    adjektiv sivgrodd ...
  • fiascoskår

    substantiv flaskeskår ...
  • løvrik

    adjektiv rik på løv ...
  • brattsidet

    adjektiv som har bratt side, bratte sider ...
  • sivdekket

    adjektiv sivgrodd ...
  • bukt

    substantiv krumning, innslag som ikke går over vevens fulle lengde, men som bare veves til en bestemt renningstråd som den så snus rundt og veves tilbake ring av oppkveilet tau...
  • tryllebinde

    verb binde (som) ved trolldom ...
  • smartness

    substantiv det å være smart, behendig og/eller lur ...
  • søndagslig

    adjektiv preget, fylt av søndagsfred, velkledd og flidd som på en søndag ...
  • bjørkeli

    substantiv li med bjørketrær ...
  • uortografisk

    adjektiv som ikke er ortografisk, som ikke tar hensyn til gjeldende (sosiale, moralske) normer ...
  • selvoppholdelsesdrift

    substantiv drift, trang til å leve og overleve, uansett ytre forhold ...
  • sjøbod

    substantiv (eldre) opplagshus, pakkbod på brygge ...
  • donjon

    substantiv frittstående forsvarstårn i middelalderborg ...
  • humanitet

    substantiv det å være human, menneskelig eller menneskevennlig ...
  • lettsinn

    substantiv det å være lettsindig, det å være lett til sinns ...
  • vederkvegelse

    substantiv (noe som gir) rekreasjon, jf. vederkvege, (noe som gir) oppmuntring, glede eller trøst jf. vederkvege ...
  • helveteshund

    substantiv hund som tenkes å vokte inngangen til helvete eller underverdenen, skremmende, mannevondt beist jf. vakthund, skurk jf. helvetesbrand ...
  • bragd

    substantiv stor gjerning, jf. idrettsbragd, velmakt, søm, vevning med figurer ...
  • vimpel

    substantiv smalt, trekantet flagg (med splitt og/eller symbol, logo e.l.) (til å ha i mast eller flaggstang til pynt, som eiermerke, kommandotegn e.l.), jf. orlogsvimpel, (flott, oppsikts...
  • halvmåne

    substantiv måneskive, hvor halvparten er lysende (synlig i Månens første eller siste kvarter), symbol for islam og den muslimske del av verden jf. fullmåne, noe som i fo...
  • slyng

    substantiv det å slynge(s) eller slynge seg, buktete, bølgete bevegelse eller løpbukt, knute eller sammenslyngning, sammenfiltring på tau, tråd e.l. ...
  • vaie

    verb svinge (mykt, rolig) frem og tilbake (i luften, vinden), være heist, svinge frem og tilbake under gange vaie vekk ...
  • ake

    verb kjøre, gli på kjelke, slede e.l. nedover en helling, la seg gli i sittende eller liggende stillinggli sakte, manøvrere seg forsiktig frem eller til side ...
  • fjord

    substantiv del av havet som danner en lang, smal, ofte forgrenet innskjæring i kysten, som regel omgitt av fjellsider, jf. bukt, lang, smal innsjø eller del av innsjø (med b...
  • krans

    substantiv ringformet sammenfletning av blomster, blader o.l., brukt til pynt, krans brukt som dekorasjon og tegn på kondolanse ved grav, begravelse eller bisettelse, krans av laurbæ...
  • ty

    verb slutte seg (til), slå seg sammen (med) søke (hen til) for å finne beskyttelse, hjelp, trøst e.l.søke seg til for å få beskyttelse ...
  • vanvittig

    adjektiv uvitende, som lider av alvorlig psykisk lidelse, som vitner om alvorlig psykisk lidelse jf. sinnssyk, gal, vill, som (for øyeblikket) har mistet all selvkontroll og fornuft, r...
  • varsel

    substantiv underretning, underretning, beskjed om at man har en viss frist (for oppsigelse e.l.), beskjed, underretning om at det er fem minutter igjen av skoletimen, signal (fra elektronisk enh...
  • tvinne

    verb dreie, sno (fiberbånd, tråder, tau eller vidjer) om lengdeaksen og langsetter hverandre (så de blir til tråd, garn, rep e.l.), dreie, sno (hårene i munns...
  • takke

    verb uttrykke sin takk overfor, gi høflig uttrykk for takknemlighet overfor noe som bys noen, interesse, anerkjennelse e.l. som vises noen, plassere årsak, ansvar eller skyl...
  • våkne

    verb bli våken etter å ha sovet, bli fullt bevisst (etter besvimelse, bedøvelse e.l.), bli helt nærværende, til stede med full oppmerksomhet (etter å h...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • lukke

    verb ha igjen, holde igjen, stenge (for inntrykk, kommunikasjon) stenge, legge ned, avvikle (en virksomhet), brette, folde sammen (slik at innholdet ikke lenger ligger åpent), folde...
  • ring

    substantiv smalt (sirkelformet) bånd (især av metall) brukt som smykke, symbol eller verdighetstegn, oftest båret rundt finger, arm, ankel, hals eller i øre, fingerring,...
  • stor

    adjektiv som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang, jf. svær, høy, som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid, som er kommet temmelig, forholds...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt