Det Norske Akademis Ordbok

vederkvegelse

vederkvegelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vederkvegelsen, vederkvegelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vederkvegelsen
ubestemt form flertall
vederkvegelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`dərkveg(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vederkvege med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 (noe som gir) rekreasjon
 | jf. vederkvege
SITATER
2 
litterært
 (noe som gir) oppmuntring, glede eller trøst
 | jf. vederkvege
SITATER
  • å måtte jeg få vederkvegelse i min sorg!
     (Jer 8,18; 2011: omskrevet)
  • det lot til at være en ren vederkvægelse for hende at faa ta fat med vasking og pusning [etter] kontorarbeidet
     (Sigrid Undset Vaaren 71–72 1914)
     | lise
  • [mange] søker vederkvegelse i gamle minner
     (Nationen 1929/218/3/1)
  • lyden av strengeinstrumentene var en vederkvegelse blant all den andre swingstøyen
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 60 1991)
  • tobakken ble en kultur, den ble knyttet til litteratur og kunst, til nytelse og vederkvegelse, til selskapelighet og sinnsro
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)