Det Norske Akademis Ordbok

slyng

slyng 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; slyngen / slynget, slyng
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
slyngen / slynget
ubestemt form flertall
slyng
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slyŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til slynge
BETYDNING OG BRUK
1 
det å slynge(s) eller slynge seg
2 
buktete, bølgete bevegelse eller løp
; buktning
; slyngning
; sving
SITATER
  • [veien] gikk i steinete slyng
     (Johan Borgen Når alt kommer til alt 126 1934)
  • elven i slyng
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 162 1924)
  • Wilfred gikk i en stor slyng utenom gartnerhuset
     (Johan Borgen Lillelord 242 1955)
  • kongens … i bugt og slyng tvundne, altid frem og tilbage … gyngende monologer [i Kincks Agilulf den Vise]
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 254)
  • vi må gå gjennom skogen, og så nordover der elva gjør en slyng
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • det er litt kjedelig å gå på ski i slynger preparert på en golfbane
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
2.1 
bukt, knute eller sammenslyngning, sammenfiltring på tau, tråd e.l.
 | jf. tarmslyng
SITAT
  • er ikke traaden iorden, er her slyng paa den eller knober
     (Gabriel Scott Kilden 23 1918)
UTTRYKK
slyng på linjen
1 
om tidligere forhold
 krøll, uorden på linje, telefonlinje, slik at man ikke får kontakt med person i andre enden eller får kontakt med feil person
2 
solslyng
  • tre mindre slyng på linjen gjorde at reisende både til Bergen og Oslo måtte fraktes i buss
     (Aftenposten 17.06.1986/12)
3 
overført
 feilkobling (i hodet)
; misforståelse
  • det normale [i fengselet] var å nekte alt og skyve gud og hvermann foran seg. Død og plage, mannen måtte ha fått slyng på linja [siden han tok på seg skylden for en annen]
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)