Det Norske Akademis Ordbok

krans

krans 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kransen, kranser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kransen
ubestemt form flertall
kranser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krans]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kranz, fra middelnedertysk kranz
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ringformet sammenfletning av blomster, blader o.l., brukt til pynt
1.1 
krans brukt som dekorasjon og tegn på kondolanse ved grav, begravelse eller bisettelse
1.2 
krans av laurbær, gitt (særlig i gresk-romersk tid) en seierherre i kamp eller idrett (til å bære om pannen) eller en kunstner for å hedre vedkommende
1.3 
om eldre forhold
1.4 
hodehår om en bar isse
2 
mest om eldre forhold
 (gran)busk (tidligere samling av kranser lagt oppå hverandre) pyntet med forskjelligfarget papirstas satt opp på mønet på et nybygg når mønsåsen er lagt og byggherren har gitt kranseskål
; mønsåskrans
3 
ringformet gjenstand, særlig brukt som smykke eller som øverste (gjerne smykkende) del av noe
3.1 
matlagning
 ringformet bakverk, matrett
3.2 
sjøfart
 ring av tauverk rundt mast eller stang nær toppen (på godset) som tjener som underlag for den stående riggen
3.3 
skomakerfag
 lærstrimmel, lagt rundt hele kanten av sålepartiet (på plugget skotøy) for at sålen ikke skal bli for rund
3.4 
sykkel
 tannhjulsett på bakhjulet på sykkel
4 
litterært
 ring
; krets
4.1 
litteraturvitenskap
 rekke av dikt (eller fortellinger, sagn) om det samme hovedemne
; syklus
ringformet sammenfletning av blomster, blader o.l., brukt til pynt
EKSEMPEL
  • binde, flette kranser
SITATER
  • [hun] staar med krands i haar og præsten ved sin side
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 115)
     | jf. myrtekrans
  • [Furia fletter blomstene] sammen til en krans
     (Henrik Ibsen Catilina 127 1875)
  • krandse hang som grønne næt om borgespir av gavle
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 152)
  • luften er svanger med friske kranses duft!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 327 1873)
1.1 
krans brukt som dekorasjon og tegn på kondolanse ved grav, begravelse eller bisettelse
 | jf. bårebukett
EKSEMPEL
  • legge ned krans på graven
SITATER
  • tale ved graven og kranse på kisten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 165)
  • hvorfor veiste sure sparepenger på kiste og forbanna krans?
     (Morten Jørgensen Kongen av København 32 1997)
1.2 
krans av laurbær, gitt (særlig i gresk-romersk tid) en seierherre i kamp eller idrett (til å bære om pannen) eller en kunstner for å hedre vedkommende
SITATER
  • [jeg vil] smykke dig med seirens krans
     (Henrik Ibsen Catilina 130 1875)
  • [keiseren] rakte kransen til hin Korax, der vandt løbet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 112 1873)
1.3 
om eldre forhold
1.4 
hodehår om en bar isse
 | jf. hårkrans
SITAT
  • Sturla var skallet, bortsett fra en kortklippet, grånende krans
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
mest om eldre forhold
 (gran)busk (tidligere samling av kranser lagt oppå hverandre) pyntet med forskjelligfarget papirstas satt opp på mønet på et nybygg når mønsåsen er lagt og byggherren har gitt kranseskål
; mønsåskrans
 | jf. kranselag
SITAT
  • krans på Rådhusbygget
     (Arbeiderbladet 1935/240/15/1)
ringformet gjenstand, særlig brukt som smykke eller som øverste (gjerne smykkende) del av noe
EKSEMPEL
  • kransen på en kakkelovn
3.1 
matlagning
 ringformet bakverk, matrett
3.2 
sjøfart
 ring av tauverk rundt mast eller stang nær toppen (på godset) som tjener som underlag for den stående riggen
3.3 
skomakerfag
 lærstrimmel, lagt rundt hele kanten av sålepartiet (på plugget skotøy) for at sålen ikke skal bli for rund
3.4 
sykkel
 tannhjulsett på bakhjulet på sykkel
litterært
 ring
; krets
SITATER
UTTRYKK
i krans
i ring
  • palmen svajer stolt og smukt, i krans om oceanets bugt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 154)
  • vor færd på vidden var en dans, snart to og to – og snart i krans
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 19)
4.1 
litteraturvitenskap
 rekke av dikt (eller fortellinger, sagn) om det samme hovedemne
; syklus
SITAT
  • Langeleiken, en krands af digtninger i dølemaal
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 224)